Nakenprat med pornofilmer, sexleketøy, sexbilder , erotisk chat , norsk porno og erotikk
Viser resultatene 1 til 5 av 5
  1. #1
    Medlem siden
    Jan 2010
    Innlegg
    1,499
    Fylke
    Finnmark
    Kjønn
    Kvinne

    Cold as ice, Del 1

    Ønsker å dele denne historin med dere. Den har ligget på datan min noen år, og æ kan ikke i dag huske forfatterens navn, ei heller kæm som sendte den til mæ. Pga lengda, må den legges inn over to innlegg, men den er verdt å lese.................


    Cold as Ice – Hennes historie.
    ________________________________________
    Mitt kallenavn på Chatten er “Cold as Ice 1”. Jeg er 38 år. Jeg er mor i en familie med tre egne barn og tre stebarn. De eldste stebarna bor ikke lenger hjemme men jeg både var og er veldig knyttet til dem. De barna som fortsatt bor hjemme er: Lisa på 19 år. Shelley på 13 og Daniel på 7. Min stedatter på 18 år bor også hjemme hos oss og i tillegg til barna har jeg også det daglige ansvaret for min far. Selv om jeg teknisk sett fortsatt er gift har ikke min mann og jeg hatt et typisk ekteskap på det siste et og et halvt året.
    Da jeg oppdaget Prodigy i februar 1994 var jeg helt ny innen dataverdenen. Privat hadde jeg en travel hverdag med å ta vare på alle menneskene rundt meg. Jeg var leder for jentespeidernne. To av mine barn hadde sosiale problemer og ett av mine barn hadde psykiske problemer. Jeg var sterkt engasjert i mine barns skole og deltok på mange dugnader og møter. Jeg tok hånd om min fars husholdning, betalte regninger, handlet, vasket klær og passet på at han møtte opp til sine legetimer. Jeg var også den man ringte til midt på natten om man hadde et problem. Jeg tror det jeg prøver å si er at jeg levde kun for alle andre, ikke for meg selv.
    Selv i denne hektiske hverdagen var jeg fryktelig ensom innerst inne. Jeg følte meg elsket som en mor, venn og søster men aldri som en virkelig kvinne. Jeg var overvektig og tok ikke vare på meg selv.
    Når jeg først begynte å surfe på internett deltok jeg på forum for slanking og kjæledyr. Jeg begynte endelig å gå ned i vekt og ble medlem av en gruppe for slanking via Prodigy, men det var før en venn fortalte meg om ”chatting”.
    Når jeg startet å ”chatte” hoppet jeg mye frem og tilbake for å finne et passende chatterom. Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg leste på mange av disse rommene. Jeg visste ikke om jeg skulle være sjokkert, fornærmet eller bare følge strømmen. Snart fant jeg rommet ”Big Beutiful Women” hvor jeg følte meg hjemme og trivdes godt, og før jeg visste ordet av det fant jeg meg selv i å ha ”god gammeldags cybersex”. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan dette startet men det var i alle fall bedre enn å sitte i en sofa og stappe i seg meg mat og godterier, men etter en tid fant jeg at cybersex ikke var særlig tilfredsstillende, og jeg beveget meg over til telefonens verden istedenfor. Jeg tenkte ikke at det kunne være noe galt med dette, det var sikker sex og jeg gjorde ingenting farlig, jeg anså det heller ikke for å være utroskap siden jeg aldri traff noen av disse mennene på ordentlig.
    Vel, jeg hadde telefonsex men en mann og det var alltid jeg som ”lå på knærne” for han. Han sa til meg ”Hvorfor går du ikke inn på D/s rommene?” ”D/s hva i alle dager er det?” spurte jeg. Hvorpå han svarte ”Gå dit å finn det ut da vel”. Jeg hadde aldri hørt om D/s, SM eller noe i den duren. Jeg klikket meg inn dit og møtte min første Dom (kun nettbasert). Jeg ble ”cyber-collared” og begynte gradvis å lære hva dette handlet om. Jeg måtte be om tillatelse før jeg fikk gå inn i rommet og kunne ikke snakke med mindre han beordret meg til å gjøre det.
    Første gang jeg oppdaget at han hadde en annen sub ble jeg kolossalt fortvilet og gråt hjerteskjærende. Vi snakket sammen på telefonen og han fortalte meg at jeg hadde mye igjen å lære om D/s, men jeg var sta og ba om å få bli løst fra mitt eierskap. Gjennom de kommende månedene lærte jeg. Jeg forsatte å treffe Mester etter Mester gjennom nett og telefon. Jeg gråt så mange tårer at mistet tellingen, alle disse tårene over personer som aldri hadde møtt. Jeg møtte også mennesker som jeg hadde truffet via chat men bare som venner. Kiloene fortsatte å rase av og jeg følte meg attråverdig og ønsket av mine nettherskere selv om jeg aldri hadde møtt noen av dem.
    Jeg sloss med nebb og klør mot andre suber for å vinne Mestrenes gunst, noe Vampy kan bekrefte, og forhåndsdømte personer som jeg ikke hadde noen rett til å dømme. Jeg ble fryktelig avhengig av chattingen og lot alt av husarbeid seile sin egen sjø. Jeg kom i økonomisk uføre. Nok søvn fikk jeg heller ikke. Min mann kom hjem fra jobb og fikk se meg sitte foran datamaskinen, han gikk å la seg og våknet opp til meg fortsatt foran datamaskinen. Jeg laget nesten ikke mat lenger og klarte så vidt å gjøre det som krevdes for å sende min barn til og fra skolen på en skikkelig måte.
    Jeg rettferdiggjorde mine handlinger ovenfor meg selv med å si at i alle disse årene hadde jeg vært der for alle andre, nå var det på tide å gjøre noe for meg selv. Jeg anklagde min mann for at jeg hadde mistet interessen for han. Jeg brukte å si ting som ”vel, jeg advarte deg for mange år siden om at du kom til å miste meg hvis du ikke behandle meg som en ordentlig kvinne, nå er det for sent og det er din skyld.”
    Jeg begynte å gå ut på byen sammen med venner, jeg moret meg og følte meg vakker. Jeg begynte også å ta bedre vare på kroppen min, fikk manikyr, gikk regelmessig til frisøren og kjøpte nye friske klær. For første gang på 13 år følte jeg meg ønsket og attråverdig som kvinne. Jeg kunne være inne på et chatterom og vente i timevis på at min Mester (han som var min for tiden) skulle komme online selv om jeg visste at han bare ville være innom ett par minutter. Chattingen var høydepunktet i livet mitt. Hjertet banken og pulsen økte når jeg hørte modemet slå inn og jeg kunne koble meg opp til rommet.
    I September bestemte jeg meg for at nå var det på tide å prøve en ekte setting sammen med en Dom. Jeg møtte han, og vi hadde en vidunderlig og trygg SM sesjon. Han ville ikke sette collar på meg fordi han følte at han ikke hadde det som skulle til for å følge opp et D/s forhold av dette kaliberet. Jeg ble sønderknust og trodde at han vegret fordi jeg hadde mishaget han. Nå vet jeg bedre og har full forståelse for hans avgjørelse og skjønner bakgrunnen for hans avslag. Men konklusjonen ble at nå hadde jeg forsøkt det på ordentlig, jeg likte det, og ville ha mer.
    ________________________________________
    Senere ble jeg kurtisert av en Mester som sa at han hadde over 20 års erfaring, han søkte en sub og visste at jeg var uten collar. Vi bodde ikke så langt fra hverandre, hans hus og arbeid var om lag 45 minutter unna meg. Vi endte opp med å møtes og hadde en setting som jeg også opplevde som trygg. Han ønsket å sette collar på meg, men jeg vegret fordi jeg fortsatt ønsket å få collar av den første Domen jeg hadde truffet. Denne nye Mesteren virket fast og trygg på det han gjorde. Han tok meg med på restauranter og andre utflukter. I disse første ukene var alt rett frem, trygt, enkelt og sikkert.
    Det er mer til denne historien men det blir for omstendig til å gå inn på her, og det blir for vondt. Etter noen uker hvor vi hadde vært sammen både gjennom nett, telefon og fysisk gikk jeg med på å ta imot hans collar. Fra det punktet av ble det slutt på beskyttet sex, ingen kondom, men jeg satte ingen spørsmålstegn ved det, han var tross alt min Mester. Første gang vi møttes spurte jeg om han var gift, dette bekreftet han. Jeg spurte også om han hadde AIDS, noe han avkreftet, han hadde ingen seksuelt overføre sykdommer men han fortalte at han tidligere hadde hatt Hepatitis B men var ikke smittefarlig. Jeg spurte ikke noe mer etter dette, han var min Mester og jeg ville aldri sette spørsmålstegn ved en Mester. Peter (Lord Laurant) kan attestere for min dype overgivelse innen dette punkt.
    Jeg sluttet ikke å kalle han eller noen andre Mestere for ”Sir” før inntil et år siden. I denne perioden hadde min Mester gått over til å praktiske lite sikker SM og seksuell lek. Jeg var blitt fullstendig avhengig av han og kunne ikke forestille meg et liv uten han som hovedperson. Du skjønner de fleste av oss vet at det ikke er den fysiske makten en Dom har over sin sub som legger disse følelsesmessige båndene, det er den mentale dominansen.
    Jeg var dominert, avhengig og ble stadig dratt dypere inn. Jeg følte meg fantastisk ved å vite at jeg var så ønsket og begjært. Jeg elsket den oppmerksomheten han ga meg og jeg ville gjøre hva som helst for å glede han. Uheldigvis betydde ”å glede han” veldig sadistiske handlinger. Jeg stole et hundre prosent på han og han hadde total makt over meg. Han visste nøyaktig hva han skulle si i enhver situasjon og selv om ting ble som de ble tror jeg fortsatt at han elsket meg.
    Vår SM var nå utviklet seg til det jeg vil beskrive som bisarr, jeg kan ikke gå i detalj på dette fordi det vil gjøre for vondt. Dessuten tror jeg ikke mennesker ville tro meg om jeg fortalte sannheten. I en enkeltstående setting ble pisket over 500 ganger, og jeg vet at dette er sant fordi jeg telte hvert slag.
    Jeg ble tatt med inn i SM klubber hvor jeg ble pisket, tuktet og slått til blodet strømmet og jeg hadde store bloduttredelser på brystet. Jeg følte meg glad over dette fordi det gledet han og jeg trodde at jeg var en utmerket sub. Lioness kan attestere for dette fordi hun en gang brøt inn og stoppet en scene mellom min Mester og meg fordi hun ble bekymret for min helse og sikkerhet.
    Lord Laurent kan også bekrefte dette da han så meg bli dominert og uttrykte sin bekymring fordi det virket som jeg ikke var tilstede, noe jeg heller ikke var, jeg var et helt annet sted. Det var i denne sinnsstemningen at ingenting kunne stoppe meg, jeg var villig til å utstå hva det skulle være for å glede min Mester. Lord Laurent fortalte meg også at det som skjedde ikke var dominans men grov utnyttelse. Når jeg senere fortalte Mester om dette følte jeg meg stolt og som en god sub. Han svarte meg at noen mennesker ikke forsto at det var ulike grader av SM, at vi var den harde kjerne og at jeg burde være stolt over at jeg kunne tåle så mye mer enn hva deres egne suber kunne ta imot. Det virket, og jeg følte meg fryktelig stolt.
    Mester kunne ringe meg midt på natten – han jobbet nattskift og kunne få meg til å kjøre 45 minutter frem og tilbake mens han hadde lunchpause bare for å masere føttene hans. Hva fikk jeg i gjenytelse? Stoltheten over å vite at jeg gledet han. Stoltheten over å vite at jeg var den sanne slavinne, ikke bare en nettflørt. Dessuten gjorde vi jo også vanilje saker som å gå ut til middag eller dra på kino. Selvsagt betalte jeg for mesteparten. Jeg var også blitt en veldig respektert sub på nettet og dette var noe som var fryktelig viktig for meg. Mester brukte å fortelle meg at de ønsket at jeg var deres sub, og jeg innser nå at dette fikk meg til å føle meg aktverdig og viktig.
    I februar 1995 begynte jeg å føle meg syk. Jeg gikk til legen og for å gjøre en lang historie kort viste det seg at jeg hadde fått Hep B. Jeg ble opprørt og redd. Det vanskeligste var at jeg måtte fortelle barna og min mann dette og få dem testet for Hep B. Heldigvis var resultatet negativt men de måtte få tre vaksinasjoner hver. Jeg måtte bruke plast og pappbestikk når jeg skulle spise og jeg kunne ikke en gang kysse mine egne barn. Jeg følte meg som en spedalsk. Min egoisme hadde gått ut over mine barn. Å se sin egen sønn gråte når han må ta vaksine og vite at det er på grunn av meg får fortsatt øynene min til å fylles med tårer. Jeg trodde at dette var bunnen, at det ikke kunne bli verre. Jeg var så syk, hadde utslett og den verste feberen i mitt liv.
    Tross dette forsatte jeg å gå til min Mester. Jeg fortsatte å massere hans føtter i timevis og jeg forsatte å glede han. Jeg husker en gang jeg fikk en så kraftig urinveisinfeksjon at jeg tisset blod, men dette stoppet ikke min Mester fra å fiste meg eller piske meg.
    Om lag to uker etter Hep B diagnosen fortalte Mester meg at han hadde en livsvarig sykdom og at det var grunnen til at han ikke kunne forlate sin kone. Han følte at han skyldte henne å bli. Jeg spurte hva denne sykdommen var og så kom det, han hadde HIV. Jeg kan forsatte huske denne dagen som om det var i går.
    Vi var ute å kjørte bil når han fortalte meg dette og jeg kan huske at alt inni meg skrek og at hele kroppen ristet, akkurat som du kan se på film. Jeg gråt og var helt hysterisk. Jeg sa at han hadde løyet for meg men han svarte bare med å si at jeg hadde spurt om han hadde AIDS, og det hadde han jo ikke, ingen hadde sagt at han hadde AIDS, men at han hadde HIV og at det ikke var det samme. Han fortalte meg at han elsket meg, og at var viktigst.
    Deretter kjørte vi til et hotell hvor han dominerte meg. Jeg gråt hele tiden men fikk meg ikke til å hate han. Jeg rettferdiggjorde handlingen med å si til meg selv at om jeg hadde fått HIV ville han aldri komme til å forlate meg. Han lovet at jeg skulle ta vare på han og at han skulle ta vare på meg.
    Etter å ha dratt fra hotellet og jeg ble alene i bilen ringte jeg ektemannen min fra mobilen. Jeg var fremdeles hysterisk og fortalte han det Jack hadde fortalt meg. Min ektemann er en veldig ansvarsfull og omtenksom person og selv om han visste at jeg hadde en affære med Jack godtok han utroskapet fordi han håpet at det bare var en forbigående fase i livet mitt.
    I løpet av de neste dagene ringte jeg helsevesenet. Jeg var så oppskjørtet at de sendte en doktor hjem til meg for å sjekke tilstanden min. Han fikk meg testet dagen etter. Jeg måtte vente en hel uke for å få vite resultatet av prøven, den desidert verste uken i mitt liv. Selv om jeg testet negativt var det ingen garanti for at jeg ikke hadde blitt smittet fordi HIV kan ligge latent i kroppen seks måneder før den bryter ut og kan oppdages på prøver. Sykesøstrene på legesenteret trodde ikke jeg kom til å takle å få vite resultatet så jeg måtte dra til legen for å få vite om jeg hadde fått HIV eller ikke.
    Jeg var så ødelagt at jeg ikke en gang kom meg ut av sengen.
    Og jeg måtte fortelle mine eldste barn hva som var hendt.
    Nøyaktig en uke etter den 14 mars 1995 ringte telefonen, det var legen, hun fortalte meg at hun hadde en alvorlig syk pasient som hun måtte ta seg av og at hun var på akuttmottaket, om jeg kunne komme dit for å møte henne? Min mann og jeg reiste sammen. Endelig ble jeg innkalt. Straks inne på kontoret kastet hun ikke vekk tiden, og fortalte rett ut at hun hadde en trist nyhet.
    Du er HIV positiv.
    Straks hun hadde sluppet nyheten kom terapeuten min inn i rommet sammen med en sykepleier. Sykepleieren hadde klar en sprøyte for å sette i armen min, jeg hadde falt om på gulvet før hun rakk bort til meg. Jeg ble lagt på en båre og kan huske at jeg gråt og skrek ”Jeg var bare ensom, jeg vil ikke at dette skal skje, jeg vil ikke dø”. Sykepleieren ga meg nok en sprøyte og jeg kunne se tårer renne ned kinnene hennes, jeg vil aldri glemme det ansiktet.
    Jeg ble kjørt til et sykehus med ambulanse og satt under mental overvåkning. Jeg var sterkt suicidal, hvordan kunne jeg leve med denne vitenen? De neste tre ukene er som en tåke. Familien min led og jeg led med dem, hvordan kunne jeg ha latt dette skje mot dem?
    Hvor var Mester mens alt dette sto på? Vel, vi snakket over telefon. Han forsikret meg om at han ønsket å være der for meg, at jeg var en god sub og at han elsket meg. Han kunne ikke komme å besøke meg fordi familien min ville drepe han om de fikk øye på han, og det tror jeg de ville ha gjort, bare de hadde fått muligheten. Senere ble jeg forflyttet til et annet sykehus hvor han faktisk kom å besøkte meg, en gang.
    Ingen, ikke en gang legene kunne forstå hvorfor jeg ikke hadde noe sinne ovenfor denne mannen. De skjønte bare ikke den innflytelsen en Dom kan ha over sin sub. På en måte tror jeg at dette var en av de vanskeligste tingene for min familie å fordøye. Hvorfor intet sinne?
    Vel, jeg ble utskrevet fra sykehuset og snart begynte jeg å treffe Jack igjen. Han hadde fortalt om meg til sin kone og faktisk gått fra henne, for en liten periode. Så ble Jack syk. Han ga meg telefonnumre til personer jeg kunne ringe og tok meg med på AIDS senteret. Hans kone var sykepleier og han fortalte meg at hun kunne ta seg av han. Han flyttet tilbake til henne og jeg ble tvangsinnlagt.
    Du skjønner, før han flyttet tilbake til sin kone fortalte han meg at han elsket meg, men at han snart skulle dø. Om jeg skulle leve sammen med han til han døde trodde han ikke at min familie ville ta meg tilbake igjen og han lovte å ta seg av mine barn økonomisk. Jeg mistet grepet om virkeligheten. Jeg sverget at jeg skulle ta livet av meg på det faste møtestedet vårt. Jeg ringte min ektemann og ba om tilgivelse for alt jeg hadde gjort mot han og våre barn. Han ringte politiet som kom å hentet meg. Jeg ble låst inne i en celle hvor det kun var et pledd, og lagt i bakken. De behandlet meg som en spedalsk og det var helt grusomt.
    Igjen ble jeg innlagt på sykehus men måtte ikke være lenge denne gangen før jeg kunne slippe ut. Jack stoppet å ta i mot telefoner fra meg, det gikk noen uker og da kom endelig sinne og raseriet. Da han til sist gikk med på å snakke med meg var jeg forandret.
    Det hadde endelig sunket in – Absolutt alt. Det vanskeligste var å vite at jeg mest sannsynlig aldri kom til å få se min sønn gå ut av High School, eller se min datter starte på Collage. Jeg ville aldri oppleve å få se mine barnebarn. Og hvorfor? - - Fordi jeg ønsket å bli begjært som en ekte kvinne.
    Jeg traff Jack ett par ganger etter dette, siste gangen dominerte han meg. Men du skjønner denne gangen var alt annerledes og jeg kunne se ting slik de i virkeligheten var. Jeg hadde blitt kjent med Karen som nå er min Mistress og elsker. Ja. Før hun rørte meg for første gang fortalte jeg henne om at jeg var HIV positiv. Ja. Hun er HIV negativ. Men det er en annen historie.
    ________________________________________
    Mester ga ikke opp lett, men den siste dråpen kom da han fortalte meg at jeg kunne like gjerne ha fått HIV fra noen andre og ikke fra han. Det å vite hva vi hadde gjort, å vite at jeg hadde vært frisk og alltid brukt beskyttelise før jeg traff han, fikk meg endelig til å bryte alle bånd. Jeg ba om å få bli frigitt og at han skulle ta tilbake sitt collar.
    Jack døde i desember. Jeg fant det ut samme dag som jeg var på vei til min HIV doktor. Ja, jeg gråt og jeg gråter fortsatt over Jack. Selv etter alt som har hendt tror jeg fortsatt at han elsket meg. Du forstår jeg må tro det, jeg kunne ikke leve med meg selv om jeg ikke trodde, jeg kan ikke dø, å vite at alt var for ingenting.
    DAMN RIGHT I'M GOOD IN BED
    I CAN SLEEP FOR DAYS

  2. #2
    Medlem siden
    Jan 2010
    Innlegg
    1,499
    Fylke
    Finnmark
    Kjønn
    Kvinne

    cold as ice , del 2

    Dette er min historie frem til sist år. Jeg vet den er lang men den er sann og tro meg jeg kunne ha skrevet en hel bok om alle de tingene jeg ikke har tatt med. Mitt liv har forandret seg så radikalt siden sist gang jeg traff Mester.
    Hva betyr alt dette? For meg er det en advarsel. Det er for sent for meg men til alle dere som akkurat har startet med chatting eller som vurderer å gi slipp på deres egne rettigheter til fordel for en Mester, eller like godt, til alle Mestre som ønsker å ta imot en slavinne.
    Om jeg kunne gå tilbake til den første gangen jeg logget inn, ville jeg gjort det.
    Jeg har mistet min families respekt, selv om de fortsatt elsker meg.
    Jeg har mistet venner fordi de er redde for meg, eller de er redde at deres barn skal komme borti meg.
    Jeg har sluttet å være med på dugnader på skolen fordi jeg er redd hva de andre foreldrene ville si om de visste at jeg var HIV positiv.
    Jeg må fortelle leger at jeg er smittet.
    Mennesker jeg møter i forbindelse med SM må jeg fortelle at jeg har HIV så de kan velge om de vil ha noe med meg å gjøre eller ikke. Jeg vil ikke at noen skal behøve å gå gjennom det jeg har vært gjennom med å ha en falsk Mester. Selvsagt når jeg deltar i SM settinger gjøres dette på en trygg og sikker måte og jeg har funnet ut at SM ikke er synonymt med usikker lek.
    En enkelt klem er ikke lenger enkelt. Jeg finner meg selv i å analysere alt. Ville den personen som akkurat ga meg en klem gitt meg en klem om han/hun visste at jeg hadde HIV? Selv om jeg vet ingen kan få HIV av en klem. Og om denne personen på forhånd visste at jeg hadde HIV, vil hun/han fortsatt klemt meg?
    Selv om Mester nå ligger dypt nede i sin grav har han gjort det ultimate som Dom. Han har meg, for resten av mitt liv. Hver dag i mitt liv er en påminnelse om han. Burde noen egentlig få lov å ha så mye makt over et annet menneske? Karen har vært gjennom helvete sammen med meg og denne sykdommen. La meg få si det en gang for alle. ”HIV sucks!”
    Er det verdt det? Du har valget.




    Nå som du har lest min historie vil jeg gjerne få si et par små ord som jeg tror kan hjelpe andre.
    • Om du er interessert i en ny Dom/sub, sjekk om noen kjenner han/hun først.
    • Finn ut hva din Dom/sub ser etter. Er det sammenfallende med dine egne interesser? F.eks vil det plage deg om han har en sub til?
    • Vil han respektere ditt sikkerhetsord om du ønsker et?
    • Hvor langt er dere villig til å gå innen BDSM?
    • Møt aldri en fremmed Dom/sub alene. I så fall møt hverandre på et offentlig sted.
    • Si alltid ifra til noen om hvor du befinner deg.
    • Praktiser ikke SM på første date.
    • Sett alltid sikkerhet først når du har SM settinger.
    • Tenk konsekvenser. Om du er gift er det verdt å kaste et ekteskap over bord for litt SM?
    Jeg har også på følelsen at siden dette er ”cyberland” kan det å fortelle sannheten oppleves som å ta narkotika fra en narkoman. Det var sånn for meg. Hvis dette er tilfelle for deg også… gå tilbake før det er for sent og tenk deg om en gang til. Som et narkotikum kan denne ”cyberverdenen” få deg til falske høyder og det kan være farlig. Jeg snakker av erfaring.
    Be safe, Be Happy, Be smart.
    DAMN RIGHT I'M GOOD IN BED
    I CAN SLEEP FOR DAYS

  3. Takk **missy**, deepthroat, I/T takket for denne posten
  4. #3
    Medlem siden
    Sep 2009
    Innlegg
    1,092
    Fylke
    Kjønn
    Dette var utrolig sterk lesing, sita.. og jeg skal ikke nekte for at den fikk meg til å tenke ganske mye. Uten at jeg skal utdype det noe mer. Jeg synes det er tøft av henne å dele sin historie når det er så tydelig hvor mye det smerter henne å faktisk skrive det her, ikke minst måtte gå tilbake i tid og tenke på alt som skjedde. Det gjør hun sikkert nok som det er fra før av.
    Jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig om det her akkurat nå for jeg tror historien må synke litt. Men kommer sterkere tilbake

  5. #4
    Medlem siden
    Mar 2006
    Innlegg
    5
    Fylke
    Øst-Agder
    Kjønn
    Mann
    En kjempehistorie sita, og ikke minst ett høyaktuelt tema om dagen.
    Jeg har vært innom mange chatter opp igjennom de siste 10/12 årene og sett mye av dette ved selvsyn. Så jeg vil oppfordre alle til og lese den historien og les den nøye, ikke minst dere unge som bruker dette stedet. Ikke glem i kampens hete at "all is fun and games to someone looses and eye" Ikke la det bli deg

  6. #5
    Medlem siden
    Mar 2010
    Innlegg
    1
    Fylke
    Kjønn
    Veldig sterk denne Dronning,får en virkelig til å tenke lenger en nese spissen


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

Det er for øyeblikket 1 brukere som leser denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

Lignende Tråder

  1. dama til ICE T
    Av chaoo607060 i forumet Utenlandsk erotikk
    Svar: 22
    Nyeste innlegg: 24-10-10, 17:09
  2. Hvilken del av landet har dei fineste puppene?
    Av Muerte24 i forumet Ønsker
    Svar: 2
    Nyeste innlegg: 25-05-07, 12:57
  3. En del av meg..
    Av tanna i forumet Personlige bilder - Menn
    Svar: 4
    Nyeste innlegg: 07-01-07, 21:12
  4. ØNSKE:Del med oss
    Av Adam&Eva i forumet Personlige bilder - Kvinner og par
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 07-04-06, 08:17
  5. Treeways del 2
    Av BBWlover i forumet Utenlandsk erotikk
    Svar: 8
    Nyeste innlegg: 26-02-06, 22:15

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
kripos

Cold as ice, Del 1