Kjærlighet og forsoning.

Trolmann · #1 01-10-09, 18:41

Kjære Linda
Jeg vet at advokatene har rådet oss til ikke å ha kontakt med hverandre under denne vanskelige perioden, men jeg kan simpelthen ikke vente lengre.
Den dagen du forlot meg sverget jeg på at jeg aldri skulle snakke til deg igjen. Men det var bare sutring fra den lille sårete gutten inne i meg. Likevel ønsket jeg ikke å være den første som tok kontakt. I min fantasi var det alltid du som kom krypende tilbake til meg. Jeg var for stolt til å kontakte deg. Men nå ser jeg at min stolthet har kostet meg mye. Jeg er trett av å late som om jeg ikke savner deg. Jeg orker ikke å være sint mer. Jeg bryr meg ikke om hvem som tar det første skrittet, så lenge én av oss gjør det. Kanskje er det på tide å la våre hjerter snakke ut.
Mitt hjerte sier dette: ”Det finnes ingen som min kjære Linda. Jeg lengter etter deg og jeg ser etter deg i alle kvinners øyne. Men ingen av dem er deg. De er ikke engang i nærheten!”
For to uker siden møtte jeg ei jente på en bar. Jeg tok henne med meg hjem. Jeg sier ikke dette for å såre deg, Linda, Men for å illustrere hvor dyp min desperasjon er. Hun var veldig ung, kanskje 20; med en av disse perfekte kroppene som man bare oppnår ved å ha trent iherdig i hele sitt liv. Jeg mener, den kroppen var virkelig perfekt! Helt utrolige pupper og en avsindig sprettrumpe. Kort sagt, en hver manns drøm.
Men hva skjedde? Mens jeg satt på sofaen og ble sugd av denne fantastiske skapningen, tenkte jeg på oss! Jeg tenkte på alt det som vi la vekt på i vårt samliv. Dermed ble hele denne opplevelsen bare overfladisk. Jeg mener – hva betyr egentlig en perfekt kropp? Gjør det henne bedre i senga? (Vel, i dette tilfellet, ja, men du skjønner hva jeg mener, ikke sant?) Gjør det henne til en bedre person? Har hun et bedre hjerte enn min Linda? Jeg betviler det.. Og det rare er at jeg aldri tenkte på dette før. Jeg vet ikke … kanskje er jeg i ferd med å bli voksen.
Senere, etter at jeg hadde fylt halsen hennes med en god dose krem, begynte jeg å tenke. ”Hvorfor føler jeg meg så tom?” Nei, det var ikke bare på grunn av hennes fabelaktige munnteknikk, men noe annet... En slags nagende følelse at tap. En følelse av ikke å være hel. Og da slo det meg. Det føltes ikke på samme måte fordi du ikke var der, Linda! Skjønner du hva jeg mener? Ingenting føles det samme uten deg. Herregud! Jeg blir gal uten deg. Alt jeg gjør minner meg om deg.
Husker du ferien vi hadde i fjor? Husker du hun unge alenemoren som vi møtte på flyet hjem? Hun som vi senere fant ut bodde i nabolaget? Vel, hun stakk innom en kveld for å se hvordan jeg hadde det. Hun hadde hørt rykter om at du var flyttet ut og var svært engstelig for meg. Hva gir du meg? Takk og lov for at det finnes slike mennesker! Og som gode naboer vi er, tok vi et par hyggelige glass med vin sammen. Før jeg viste ordet av det havnet vi inne på soverommet. Jeg ønsket å vise henne hvor fint du hadde pusset opp rommet. Hun ble svært imponert over de flotte fargene du hadde valgt, og over de lange nydelig gardinene som du brukte utallige kvelder på. Og mens vi rev av hverandre klærne kunne hun ikke unngå å legge merke til det fine broderte sengeteppet. Hun ble veldig imponert over din gode smak Linda!
Du skal vite at vi virkelig fikk testet himmelsengen som du arvet etter din mormor. Det viste seg at hun var et dyr i senga! Jeg mener, hun gjorde virkelig alt! Og hun gjorde det på en måte som en kvinne kan gjøre, dersom hun ikke er opphengt i sin karriere eller vekt eller er bekymret for om ungene kan høre noe. For eksempel, mens jeg var i ferd med å velte henne over på ryggen, for å ta henne mellom puppene, fikk hun øye på speilet over den antikke kommoden som du bruke en liten formue på. Hun reiste seg opp, rev av speilet og stilte det på høykant. På den måten kunne vi se hverandre mens vi holdt på! Det var utrolig opphissende! Men det gjorde meg også litt trist, fordi jeg ikke kunne la være å tenke:” Hvorfor plasserte aldri Linda speilet på gulvet?” Vi har hatt dette speilet og den gamle kommoden i flere år, men aldri brukt det som sex leketøy!”
Sist lørdag stakk forresten din søster innom med min kopi av advokatbrevet. Selv om Marthe bare er en tenåring har hun et godt hode og hun har vært en god venn gjennom denne vanskelige tiden. Hun har gitt meg mange gode råd om deg og om kvinner generelt. Hun gjør virkelig det hun kan for at vi skal bli sammen igjen.
Mang en kveld har jeg og Marthe sittet nakne i boblebadet og mimret om gamle dager. Det pussige er at her sitter jeg altså med en splitter naken tenåringsjente, med badeskum som renner sakte ned mellom struttende ungpike – bryster. Likevel, alt jeg kan tenke på er hvor mye hun ligner på deg når du var 18 år. Det er så vidt jeg kan holde tårene tilbake. Visste du forresten at Marthe er helt besatt av anal sex? Det får meg til å tenke på alle de gangene jeg ba deg om å prøve det og at det sannsynligvis førte til noe av den bitterheten som har oppstått mellom oss.
Kjære Linda, jeg håper at du ser hvor mye du betyr for meg! Selv mens jeg banker jernet opp i din lillesøsters trange anus, så tenker jeg på deg! I ditt hjerte MÅ du forstå dette. Tror du vi kan starte på nytt, kjære Linda? Kan vi viske bort all elendighet og starte opp på ny frisk? Jeg tror vi kan. La meg få høre fra deg dersom du føler det samme som meg, vær så snill!
Forresten, har du noen anelse om hvor fjernkontrollen er?
Kjærlig hilsen
Lars