En familie var på ferie ved Lake Taupo i New Zealand. Mannen
holdt på fiske, mens kvinnen leste bøker.

En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket det
meste av dagen. Kvinnen var lei av å bli forstyrret av familien
hele tiden, så hun tok båten og seilte langt ute på sjøen, kastet
anker og satte seg til for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden
ute på sjøen.

Etter en stund kom en båt fra New Zealands Parkstyrelse opp på
siden av hennes båt. "Goddag frue", sa betjenten, "Hva gjør de helt
her ute?

"Jeg leser en bok", svarte hun ("...hvilket bør være innlysende
selv for en idiot", tenkte hun)

"De befinner Dem i et område, hvor det er forbudt å fiske",
påpekte betjenten. "Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser", svarte hun
igjen. "Ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo
ikke om De ikke bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender
ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for
jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot".
Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til at anklage Dem for
voldtekt"sa kvinnen.

"Voldtekt", ropte han. "Jeg har ikke engang rørt ved Dem".
Riktig", svarte kvinnen, "men De har jo utstyret til det og
jeg vet jo ikke om De kanskje begynner med det så snart jeg vender
ryggen til".

Betjenten tygde litt på dette. "Jammen, farvel frue, og ha en
god dag" svarte han og seilte avsted.

Historiens moral: Forstyrr aldri en kvinne, når hun leser en
bok, for hun kan nemlig tenke samtidig!