Jeg er en jente på 21 år.
I mine tidlige tenåringsår hadde jeg en del komplekser for vekten min, og jeg ble mobbet på utallige måter av folk jeg gikk i klasse med. Guttene kalte meg uttallige skjellsord, jentene fryste meg ut.
Jeg har alltid vært en stor jente, men det er de siste 3-4 årene at jeg virkelig har lagt på meg. Vektøkningen begynte da jeg gikk inn i et forhold med en gutt.
Det startet med mye sofakos. Hver kveld sto det som regel noe godt på bordet. Enten det var sjokolade, potetgull, taco eller hjemmelagd pizza. Jeg begynte snart å legge på meg noen flere kilo. Urettferdig som det er, gikk han ikke opp et gram selv
Noen måneder inn i forholdet begynte det å forandre seg. Han likte å kjøpe inn godteri, bake kaker og lage pizza. Og jeg likte å spise det - Og han likte å se på at jeg spiste det.
Det var da jeg oppdaget at han nok hadde en fetisj for store jenter..
Han kunne finne på å si "Hvis du spiser denne pizzaen, så skal jeg gjøre hva du vil".. Og han infridde. Om jeg så ba han vaske huset, vaske meg eller hva det måtte være. Noen ganger kunne jeg ligge en hel dag i senga, mens han hentet mat til meg! Og det som overasket meg mest var at jeg likte det. Jeg likte følelsen av å bare ligge der og være "ubrukelig", og jeg likte at han elsket det.
Det begynte å skje noe i hodet mitt.. Jeg begynte å forbinde mat med noe annet enn det det var. Mat er nytelse. Mat er makt. Mat er sex.
Ting var hele tiden i utvikling. Det som startet med sofakos, var nå blitt en sexlek som varte 24 timer i døgnet, hele uken, hele måneden. Håndjern, bind for øynene og regelmessige "matinger" til faste og ufaste tidspunkter. Etter matingene så var det tid for vasking. Og hver kveld var det veiing. Porsjonene ble økt hele tiden. Jeg skulle være konstant stapp-mett, og gjett om jeg var. Jeg elsket det. Jeg lå der, og var totalt avhengig av hans hjelp til alt.
Noen ganger kunne han finne på å dra vekk til noen venner og spille dataspill og drikke i mange timer, og hvis jeg da måtte på do, fikk det gå som det måtte gå. Ettersom dette ble ganske grisete, skaffet han bleier.
Han var dominerende, og kontrollerende. Men aldri "slem". Han passet alltid på å fortelle hvor mye han elsket meg og hvor mye jeg betydde for han. Og han gjorde alltid som jeg ba han om.
Han viste meg en verden og en tilstand jeg ikke trodde fantes - og jeg elsker det. Dessverre tok forholdet slutt i det han flyttet til Trondheim for å studere.
Så nå sitter jeg her og lurer på hva som egentlig skjedde. Er det noen andre som har opplevd dette, eller som har dette som fantasi?