Har det klikka for testoproduksjonen min?

Hei!

Kanskje ikke det beste stedet å dele dette, da jeg regner med at jeg er langt ifra den eneste, men jeg må få det ut!

Jeg var en klassisk bad boy i forkledning. Fremstod med stor selvsikkerhet, attitude og på kanten-oppførsel, mens jeg egentlig var en fyr med alt for mange myke sider. Selv om jeg også har endel macho-sider, liker blant annet å dominere i sengen, har alltid drevet med fullkontaktskampsport, ser relativt macho ut etc. så er det vel først og fremst de myke sidene jeg identifiserer meg i. Gode samtaler, litteratur, vin, matlaging, reising etc.

Men, min erfaring har alltid vært at disse sidene funker dårlig for å få jenter til sengs - og jeg må alltid underspille mine myke sider i forhold for å bevare den seksuelle interessen fra jenta. Det har gått relativt greit - selv om jeg synes det er trist at naturen/kulturen har skapt disse tiltrekningsbildene - aller helst vil jeg jo bare være myke meg, hehe...

Vel, greia er nå at jeg har vært i et forhold i lang tid med ei jente jeg er utrolig glad i. Og som jeg nesten er 100% myk ovenfor. Hun er flott på de aller fleste måter, og jeg har ingenting å klage på. Vi har også fortsatt fantastisk sex og oftere sex enn alle andre jeg kjenner som har hatt partner over lang tid. Jeg ser at hun fortsatt tenner på meg. Og jeg tenner på henne. Vi er også monogame, utroskap har aldri vært et tema i forholdet, jeg har ikke vært utro (bortsett fra mengder med flørting selvsagt - men det er vi enig om er lov) og hun har heller ikke vært det (såvidt jeg vet, noe jeg også stoler på).

Det siste halve året har jeg dog eksplodert innvending. Forholdet er like bra og stabilt som før, men jeg er ustanselig kåt. Det tar helt av. Og i en helt ekstrem vending som jeg aldri har opplevd før. Damer/jenter er på hodet mitt hvert minutt og jeg tar meg stadig oftere i å ville dra ut på jakt. Det faktum at jeg ikke vil såre jenta mi og samtidig ikke gå på tvers av min moralske overbevisning (som er at utroskap er et svik mot partneren sin når ikke man er enig om det) er de eneste grunnene som holder meg tilbake fra å hive meg over jenter med stor apetitt. Jeg ser rumper, pupper, lår, former, smil, blikk, øyne, lepper, hals, rygg overalt hvor jeg går. Og jeg sulter. Som et rovdyr som har gått uten mat i lang tid.

Nå har det nådd det punktet der jeg har tatt meg selv i å forsøke og finne gråsoner for hvordan jeg kan få ut kåtskapen min uten å måtte trosse mine egne overbevisninger. Sexchat. Porno i enorme mengder. Telefonsex med fremmede. Fantasier som forplanter seg gjennom vegger likt bassen fra en rockekonsert. Har vurdert å finne massasje med happy ending. Listen stopper ikke der...

Men jeg har altså ikke gjort noe som involverer fysisk kontakt. Allikevel sulter jeg etter det, hvert minutt, hver time. Jeg har til og med vurdert å finne meg ei jente i samme situasjon - kledd meg i en heldekkende gummidrakt og hatt hemningsløs sex - for teknisk sett har man jo da ikke vært nær hverandre? For noe pisspreik. Hvordan er det jeg tenker? Jeg blir snart gal.

Mange tenker sikkert at man burde ta opp temaet med kjæresten sin. Men det kan jeg ikke. Bortsett fra dette, er alt annet bra. Og jeg vet at om jeg hadde åpenbart meg med dette, så ville hun følt seg usikker. såret. Og jeg vil alt annet enn å såre henne. Så jeg har valgt å bære byrden alene. Det er mine tanker. min kropp. Det skal ikke belaste henne - og det må da finnes en løsning på dette?

Min teori er at jeg har blitt utsatt for voodo, der en eller annen bitter ekskjæreste har injisert testosteron i dokka mi og gitt meg en solid overdose. Fra spøk til alvor - kan dette være hormonelt?

Kommer det til å gå over?

Har noen hatt lignende episoder med maniske lystperioder der man går rundt og føler seg som en bombe klar til å eksplodere? Og enda bedre - har noen opplevd det i et forhold? Stakkars kjæresten min slakker ikke av på sexfronten, vi har heller mer sex nå enn tidligere, så dette er overhodet ikke hennes feil. Det er min alene! Og jeg skal løse dette alene. Det begynner her

Kansje du bruker sex for et utløp for andre ting?

Det du identifiserer some "myke" sider synes jeg bare er sunne og fornuftige interesser, uavhengig av sexualitet. Jeg synes det er veldig trist at du tenker du må leve opp til et "macho" ideal og føler du ikke kan være deg selv.

Jeg vet at du ikke vil ta dette opp med kjæresten, men dette er noe du absolutt bør tenke på å gjøre. Hvis hun var i en lignende problemstilling, ville du at hun skulle bære byrden alene slik du nå gjør?

Du sier at de er "dine tanker og din kropp", men er ikke det å dele kropp og sjel med din partner det et forhold mellom to mennesker går ut på?

Du skal ha honnør for at du ikke gir etter for driftene dine. Vet ikke helt hvilke råd jeg kan gi deg, men tror du kåtskapen kommer til å gi seg om du ligger med en haug med andre jenter da? Er jo en viss sjans for at det ikke gir seg eller kanskje det til og med blir verre også. Slik jeg ser det er det to muligheter du har hvis du ikke ønsker å være utro. Du kan sette deg ned og snakke med henne om problemet ditt. Dette kommer mest sannsynlig til å styrke forholdet deres. Særlig når du sier at du har unngått utroskap til tross for at det er det du egentlig ønsker. Alternativt kan du foreslå et mer åpent forhold for henne, eventuelt slå opp med henne. Si du vil ha en pause eller noe sånt fordi du ønsker å utforske livet mer før du binder deg mer til henne. En tredje mulighet er jo selsagt å være utro, men som deg er jeg sterkt imot utroskap, uansett begrunnelse. Det er et svik uansett, og er jo slettes ikke sikkert at du får det noe bedre av det. Kanskje du ender opp med å slite både med for stor sexlyst og dårlig samvittighet. Pluss at du risikerer at hun slår opp med deg om hun får vite det.

du sier at dere har oftere og oftere sex... og med meg er det slik at jo mer sex e har jo mer må ha... de periodene jeg har mest sex så tror jeg at jeg kan kalle meg nymfoman.. men om det dermot går en stund mellom sex så går det veldig bra med lite sex..

om du prater med dama di og dere begge stoler helt på hverandre så kanskje dere finner ut av at dere kan leke med noen andre sammen... men isåfall veldig viktig at dere prater godt ut om det i forkant ... slik som hvor langt dere er villige til å gå...


håper uansett at du finner ett løsning på ditt problem... ikke godt å gå å føle seg som en tikkende bombe...

Det finnes mange årsaker til økt sexlyst, men som sagt ovenfor: det hjelper neppe å ha sex med andre. Lysten vil nok uansett være der.

Har det vært endringer i livet ditt nå? Sorg, stress, aggresjon, påkjenninger, fravær av stress/påkjenninger osv. Har familiesituasjonen endret seg?
Kan det stamme fra sykdom? Har du gått ned i vekt (det kan faktisk påvirke lysta en del i seg selv)? Eller kanskje partneren din har?
Som sagt, det kan ha mange årsaker av både psykisk og fysisk art.

Det største sex organet vi har er hjernen. Det er ofte der mye starter på både godt og vont. Vis du har besatt av div ideer tanker så er den enkleste løsningen å slutte på tenke på det. Tenk deg en person som skal slutte å røyke eller slanke seg, eller kanskje til og med begge deler. Vis den personen gikk og tenkte på mat og røyk hele tiden så vill han/hun fått store problemer med å holde ut. Mye av det vi gjøre om dagene er vaner som er forbundet med assosjasjoner. Feks frokost består av kaffe mat og røyk. Så for en røyker så er det greit å prøve å bryte vaner som man forbinder med røyk. For en som tenker for mye på sex så er det kanskje greit å endre på rutinene når man har sex og kanskje til og med hvordan man har sex. Pluss ikke minst vis du har noen interesser få deg en hobby. Fylle hodet med ting om ikke har noe med sex å gjøre. Trene er en god måte, ente å gå turer eller jogge vis man orker. Eventuelt melde seg på et treningssenter. Er ikke helt umulig at du har litt for mye energi i kroppen. Det er mulig at ingen ting av dette fungere vis dette er noe dypere mentalt, men alt jeg skriver her kan du gjøre selv uten å ta kontakt med psykolog.

Dette er definitivt noe du bør snakke med fagpersoner om, etter min vurdering. Det kan hjelpe deg med situasjonen og prosessen du har started med å komme deg igjennom det. Jeg syns du skal være stolt av det du har klart selv så langt

Du gjør helt rett i å ikke involvere kjæresten din helt ennå. Å sette seg ned og snakke om slikt du du nå sliter med, kan gjøre hele situasjonen verre og i verste fall føre til at hun slår opp med deg. Mange jenter ville sett på det du føler (at du ønsker å ha sex med andre, men har klart å holde deg) som at de er utilstrekkelige og det starter som regel en ond sirkel som er vanskelig å stanse. Involverer du henne på dette tidspunktet er sannsynligheten for at det ender dårlig større enn at det ender godt.

Send meg gjerne en pm om du vil ha forslag til hvem du bør hendvende deg til.

Hei alle sammen! Tusen takk for mange fine svar! Hyggelig med et forum der folk faktisk tar seg tid til å svare en fremmed fremfor å lire av seg usakeligheter og personangrep. Tommel opp og vendt i deres retning for det (Eller er det omvendt rocketegn som funker her inne he he)

Jeg ser at de fleste av dere anbefaler meg å ta det opp med henne. Jeg tror jeg skjønner bakgrunnen for slike anbefalinger. Man tenker at det beste er å kunne dele alt med partneren, være 100% ærlig og dermed kunne finne løsninger sammen. Så lenge man deler det, så kan man fronte det sammen? Jeg tenker ikke alltid slik. Jeg forsøker, dog ikke alltid med hell, å skille mellom det jeg anser som mitt vedkommende og hva jeg burde, kan og vil dele med partneren min. I dette tilfelle, er jeg helt enig med Annelise. Jeg tror at om jeg åpenbarer meg med dette, på nuværende tidspunkt, så vil jeg ikke gjøre noe annet enn å såre henne. Jeg tror at hun vil føle seg utilstrekkelig, jeg vet hun vil synes det er vanskelig at jeg har slike voldsomme drifter, og tror at det ville ført forholdet vårt inn i en vond spiral.

Man sier man alltid vil høre sannheten, men jeg vet ikke alltid om jeg vil høre alle sannheter. Noen ganger er det best at man holder visse tanker og problemer for en selv. Dessuten har jo ikke dette noe med henne å gjøre, og jeg vil heller ikke ha hennes hjelp - det føles feil.

Anyways: Det var noen som nevnte sykdom. Ja, jeg var syk over en lengere periode og jeg har tenkt om dette kan ha hatt en innvirkning. Jeg var nødt til å foreta noen livsstilsendringer, noe som har medført at jeg nå lever et roligere liv - og kanskje ikke i like stor grad får utløp for energi.

Kjæresten min har selvsagt vært en fantastisk støtte og jeg vil ikke belaste henne med noe mer enn hva hun allerede har vært igjennom. Hun har lidd nok på grunn av meg.

Jeg vurderer å ta kontakt med fagpersonell, men selv der er terskelen høy. Vet ikke helt om jeg klarer å se for meg at jeg ligger på en benk og utleverer kåtskapen min til en fremmed.

Og jeg tror heller ikke jeg nødvendigvis blir bedre av å sette det til livs.

Hva tenker dere om total avholdenhet over en periode? Sette en maksgrense for ejakulering pr. uke? Pr. måned? Noen som har testet ut dette? Blir man enda galere, eller klarer man å skape endring i tankestrukturer?

Annelise: Pm sendes nå