Hvis vi er sammen med andre folk og hygger oss med vin blir det av og til fortalt grisevitser.
Hvis det er jeg som kommer med dem blir kona sur, og når vi senere kommer for oss selv blir det gjennomgang av kveldens løp og påfølgende kald skulder.
Hvis det derimot er andres ektemenn som forteller vitsene ler hun så tårene triller, og kommer noen ganger i riktig så god stemning, hvis dere vet hva jeg mener.
Flere av kameratene mine har det også slik i forhold til sine koner. Kanskje noen her på NP kjenner seg igjen i dette mønsteret.
Kjenner meg igjen ja. Meget godt sådan. Jeg er rappkjeftet og legger svært lite eller ingenting i mellom. Jeg merker at alle kompiser og deres respektive ler og synes dette er tørt og vittig, men det gjør ikke min kone. Hun blir flau og sparker meg i beina under bordet.
Det samme gjelder når mine kompiser kommer med "grisevitser". Jeg ser det ganske klart og tydlig at deres respektive ikke synes noe om det. Sånn må det være. Jeg tror det er en beskyttelsesmekanisme som vi har innebygd. Mennesker er defensive av natur og liker ikke å vise oss fra våre "dårlige" sider..
Sånn må det vel være. Evolusjonen går raskere enn det vi klarer å holde følge med noen ganger.
Ja, merkelig dette at vi blir flau av ektefellen, men ler godt av naboen.
Kanskje har det noe med at når ektefellen forteller, har en hørt historien før, og blir flau forut, mens når andre forteller, kommer poenget overraskende, og en ler av det?
Det må nok ikke være sånn, men... det bare er sånn.
Løsning??
Gutta må bare bli enige om en rotasjon og bytte på å være "fortelleren" som får de andre konene i stemning for kompisene. Prisen å betale er en kald skulder når en "har vakta."
Følgende bruker(e) takker "SydLove" for denne flotte posten:
Jeg har nok tatt en del "vakter" med grisevitsingen, for når vi er sammen med disse ekteparene maser gutta på at jeg skal fortelle grisevitser. De har vel lagt merke til at når jeg vitser ler damene og sier "æææææsj", men samtidig blir det saft i kanna.
Koner og grisevitser
