Sitat:
Opprinnelig skrevet av lubbenOGgod
Kjenner at jeg blir både sint og skuffet når jeg leser disse svarene. Vi damer som har noen kg for mye har vi ingen rett til å like kroppen våres. Jeg personlig kommer til å vegre meg litt neste gang jeg kanskje møter en ny mann.
|
Det synes jeg ikke du skal være. Hvis han fokuserer for mye på hvordan du ser ut, er han en du egentlig vil bli bedre kjent med? Og tror du han har sett hvem du
egentlig er?
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Carolina
Der er du nok inne på noe. Mange av jentene på byen er nok ganske kresne , men det legger jo ikke akkurat oppp til å bli kjent heller noe som er viktig for at det skal bli noe. Dessuten har mannfolka med kosemage ofte en lei tendens til å gjemme seg bort og kvie seg for å ta kontakt med jentene.
Ei jente trenger ofte ikke direkte lete etter noen ettersom det likevel er flust å vrake i og dermed blir de som ikke er selvsikre nok(eller hva det nå er som er problemet) borte i mengden.
Jentene som ikke er så interesserte i/ har anledning til å feste havner også i samme bakevjen som de glemte mennene. Eneste er å engasjere seg i foreninger/aktiviteter, treffe venners venner osv . Men, det er vel ikke til å gjemme under en stol at vi nok har et overskudd av menn her i landet og at treffstedene er få.
|
Sitat:
Opprinnelig skrevet av pandorasbox
Der tok du virkelig tak i et tema vi ikke hører for mye om..
Hva gjør at norske gutter er så sjenerte? Er det nettopp kosemagen de har komplekser for?
Selv foretrekker jeg en mann med kosemage fremfor 6 pack, av den enkle grunn at da er det enklere å slappe av og ikke føler på at jeg ikke har en "perfekt" kropp selv..
|
Dette er et tema som ikke burde gjemmes bort. Finnes mange der ute som sliter med selvtilliten.
Kosemagen min er jeg stolt av og det er mange jenter som liker den
Tror ikke det bare er sjenerthet, men også at ikke alle gutter har et like stort konkurranseinstinkt (meg inkludert) og da blir vi litt anonyme. Mitt inntrykk er at jenter ofte faller for guttene som brøyter seg vei for å være først. Kan hende jeg tar litt feil siden uteliv ikke er min sterke side. De ytterst få gangene jeg har vært ute på byen prater jeg heller med de jentene som sitter litt i bakgrunnen, det er mye bra personligheter i dem selv om de kanskje ikke kommer til å pryde forsiden på moteblader.
Mange av mine meninger er sikkert påvirket av tolv års mobbehelvete på skolen der jeg stort sett holdt sammen med andre i samme situasjon. Sannsynligvis har det gjort at jeg heller vil fremstå som en omsorgsperson og trygghet for andre, noe som kanskje ikke så lett vises når man er på byen men først kommer frem når man blir bedre kjent. Jeg er sikker på at flere gutter opplever det på samme måte, at de har egenskaper som kanskje ikke så lett kommer til syne i utelivsverdenen og de havner i bakgrunnen. Samme er det nok for mange jenter.
