Hva er BDSM for meg?

Jeg tenkte at jeg en gang for alle skal skrive litt om temaet BDSM.. Rett og slett av den enkle grunn av at jeg får så mange brev av de som har sett bildene mine der jeg får vite hvor syk jeg er i hodet, pluss at flere er nyskjerrige..

For meg er BDSM en legning.. Jeg er submissiv, å det har jeg vært så lenge jeg kan huske, selv om jeg ikke alltid har visst hva disse følelsene er. Jeg kan tenke tilbake å huske ting jeg tenkte og lekte da jeg var yngre, å synes dette var veldig spennende. Som da vi llekte mor og far og unge, så ville jeg alltid være ungen med de strenge foreldrene. At dette var pirring visste jeg ikke dengang, men det ga absolutt mersmak.

Som de fleste legninger har vært igjennom er at spørsmålet "er denne personen frisk?" reist seg. Samme som at homofili ble sett på som en sykdom så har også BDSM'ere hatt det stempelet. Men i februar 2010 ble vi friskemeldte da helsedirektoratet fant ut at dette ikke hadde noenting med psykiske lidelser å gjøre. Så alle vi submissive, Dominante og fetisjister ble brått friske, og ingen kurert

Også må jeg bare minne om at SM ikke handler om vold eller lignende. Dette er noe alle parter er enige om, å det er nøye avklart på forhånd hva som er lov eller ikke. Jeg sier at alle mennesker har to forskjellige grenser. En grense man IKKE skal overstride eller så mye som røre, og en type grenser man kan flytte på. Det er også mange "regler" internt mellom partnerene, blant annet det med grenser og sånt, men også "offentlige" regler, som at man ikke skal være beruset når man praktiserer BDSM, av den grunn at den Dominante ikke nødvendigvis greier å styre kraften i "slagene", og at den underdanige får høyere smerteterskel og han/hun mottar mer enn h*n egentlig tåler. Driver man med bondage kan den dominante parten sovne, å da er det ikke så gøy å være sub lenger. Kodeord er også en regel, at subben sier "rødt" hvis ting går for langt, å da skal all lek avsluttes, å mman må gjerne sette seg ned å snakke om hva som skjedde, eller hva som gikk for langt.. Kommunikasjon er jo alltid viktig. "rosa", hvis ting trengs å bremses ned. F.eks hvis man trenger en liten pause å få pustet ut hvis spankingen blir intens. Hvis man er kneblet, altså, ikke har muligheten til å snakke så er det jo ikke lett å komme med kodeord, så da skal subben ha noe i hånden. F.eks en nøkkel.. Noen som høres hvis den slippes i gulvet. Da vet den dominante parten at noe er iveien. Man skal heller aldri forlate rommet hvis subben er bindt fast. Dette av sikkerhetsgrunner pga brann eller om man skulle få ett anfall. De tre S'ene er en enkel måte å huske "reglene" på. Sunt, sikkert og samtykkene.

"Hvorfor liker du å bli slått?" er det mange som spør meg om. Vel, jeg må igjen si at dette ikke handler om vold. Men, hvorfor jeg liker SM er faktisk vanskelig å svare på. Jeg opplever at endorfinene løser seg ut, å det er jo som dere vet, "kroppens eget rusmiddel", er vel ikke så mye mer å si enn det egentlig.. Mange opplevver også å komme til ett stadie som kalles "subspace". Det føles som om du forlater kroppen din å egentlig bare svever på en rosa sky. Det er vanskelig å forklare, men det er bare sånn det er

Ellers noe jeg synes er viktig å få med det er hva som skjer etterpå. Selv om det er noe de fleste ikke tenker over. En Dominant slenger ikke fra seg subben på gulvet etter å ha kalt henne både det ene og det andre, spyttet på henne og spanket henne. Tvert om. Han tar henne opp og bærer henne til sengen, legger seg inntil å bare koser å er øm og kjærlig. Også midt i "sessionen" han det også gjøres.. Kos og nærhet er ett viktig og STORT tema innen BDSM-verdenen, for noen er det så viktig at de kan oppleve ett negativt "subdrop".. Det betyr at når man kommer tilbake til "normalen", noe som kan skje sakte eller fort.. Noen ganger kan man komme tilbake til seg selv etter minutter, andre ganger timer, ja, tilogmed dager. Å da er det veldig viktig for de fleste å komme tilbake å vite hvor mye man er verdt, og hvor stolt man er av hverandre. For alt innen BDSM styres av kjærlighet, tillit og trygghet!

Så avsluttningsvis så vil jeg bare si at subbmissive ikke er noen filledukker, å de Dominante er ikke maktsyke. Når man trer ut av "rollen" og inn i det daglige liv, så kan ingen se på deg hvilken legning du har. Vi er helt normale mennesker, å sjefen din kan godt ha store piskemerker på ryggen, men det vet ikke du noenting om, for genseren hans skjuler det

Håper dette var ryddig og greit nok å lese, for dere som har spurt, og til dere med alle fordommene!

Klem froken

Veldig bra og ikke minst viktig tråd froken

jeg tror det er mere med bdsm en du sier her. For en del år siden så var det flere som jobbet med bdsm som fant ut at sjefer som var som gud i sitt eget firma hadde lett for å ty til bdsm og bli sub. For meg så tyder det på at det er noe psykisk, at for mye eller for lite av ett eller annet trigger en trang hos noen.

Det med å slå eller bli slått er det noe rart med. Vis man blir slått som barn så er det sannsynlig at man har lettere for å ty til samme type vold mot sine engene barn. Jeg påstår ikke at folk som driver med bdsm er voldelig men at jeg bare setter et spørsmål tegn med hvorfor. Vold gjør noe merkelig med oss mennesker, den fjerner grenser som gjør at ting som vi aldri kunne ha gjort tidligere kan man gjøre uten å tenke over det en gang. Så når man setter noen som kan minne om vold sammen med noe sexuelt så blinker mine varsellamper.

Så klart er det mere jeg kunne sagt om BDSM, men jeg føler jeg har fått med meg de viktigste tingene nå. Men at det kan ha en sammenheng er godt mulig, med yrkesvalg osv, å ALT, absolutt ALT har jo en tilknyttning til det psykiske, men nå snakker jeg om psykiske LIDELSER.

Men det med de som ble slått som barn, og tar med seg det videre er en ting, men du må ikke glemme at dette er som jeg sa, samtykkene. Det er det ikke hvis du slår ett hjelpesløst barn. Derfor jeg la stor velt på at BDSM ikke er vold. Det handler mye mer om trygghet, kjærlighet, samhold og tillitt. Å for å nevne det også, BDSM trenger ikke å være seksuelt ladet. Altså, man MÅ ikke bedrive seksuelle aktiviteter for å drive med BDSM.

takk til deg froken, ditt innlegg gir en flott introduksjon i bdsm for de som lurer på hva slags folk vi (bdsm-folk) er.

Respekt til deg Froken. Flott innlegg det klarerte ganske mye for meg som har hatt en del spørsmål om BDSM.

Tusen takk dere.. Jeg følte at det trengtes å få en litt mer grundigere "forklaring", for det er jo lagt så mye vekt på spanking, ris, undertrykkelse og andre ting som å bli fratatt makt og all mening.. Men det er fordi de som ser dette fra utsiden egentlig ikke ser hva SM/BDSM handler om.. De ser kun det fysiske.. Hadde jeg hatt muligheten å tatt bilde av det mentale, all kosen og kjærligheten mellom partene så skulle jeg gjerne ha lagt ut det. Men det er merkene og det fysiske som synes for menneskene rundt.. Derfor jeg tror hele BDSM-spekteret er missforstått det var vel en av grunnene til at jeg skrev dette innlegget

Heia.. har ingen erfaring med bdsm, men skjønne kanskje at det handle mere om tanker og drømmer/lyster enn det fysiske..? Tar æ feil?

Forresten veldig fine bilda av dæ! Æ like det æ ser..

Et veldig bra innlegg, froken. Personlig har jeg ikke noe erfaring med noen disse syslene, eller føler (ihvertfall for øyeblikket) noen trang til å prøve. Men jeg har alltid lurt litt på hva dette går ut på. Det er med dette som så mye annet, at det er det negative og "unormale" man hører og leser om, ofte når det har gått galt i en eller annen retning. Ble veldig overrasket (desverre) da jeg leste avsnittet ditt om kosen etterpå. Dette er noe jeg aldri har tenkt på i BDSM-setting, men når du skriver det så virke det jo som en helt naturlig ting, og det høres også ut som en setting hvor man virkelig får en nærhet til hverandre som kanskje ikke alle har. Og det er med dette som med alt annet, behandler man mennesker med respekt så får man det tilbake. Ingen kan TA respekt, man må fortjene det.

Tusen takk for et av de mest informative innlegg jeg har lest her på NP, og lykke til videre i din utforskning av den verden du virke så glad i :-)

DU har skjønt det!

Veldig informativt!
En ting jeg lurer på da;
Med alle blåmerkene og sårene du får, gjør de ikke vondt? Hva skjer om noen ser merkene og spør hva i huleste det var som skjedde med deg?

Jeg passer på at ingen ser de Jeg har vært i familiemiddager å sitti med store tykke ullgensere på og holdt på å svette ihjel mens de andre har gått i shorts og t-shorte.. Men det er jo liksom litt av spenningen med det da.. "jeg vet no som ikke du vet" tenk på alle du har gått forbi på gata, garantert er det en del av de som har gått med en sår bak, men det merker ikke du

Rompa til froken er sååå digg (L)

Skulle ønske du var subben min Du er såå god du

Joda, folk kler nok over merkene. Har ingen tvil der
Men OM noen skulle se merkene, etter en av dine hardeste "kosekvelder", hva sier du da? Har du noen gode unnskyldninger? hehe