Hei, jente på 28 år her. Drevet med bdsm i noen år nå, blir vel 10 år. Har fast partner, som egentlig ikkje tenner på dette. Eg er sub, og tenner mest av alt på smerter.
Min mann, gjennom 11 år nå, som ektemann dei siste 5, er ikkje dom, han er ikkje sadist.
Dette var ein utfordring for oss, finne ei rolle til han, men idag trives han veldi godt med pisken, og med alt det der.
Eg derimot vil hele tida prøve noe nytt, stadig på jakt etter min neste "fix" viss noen skjønne....
BDSM er ein fin, og naturlig ting, som eg meiner er ein del av min identitet. Uten den delen, hadde eg ikkje vore noe.
Eg elske å kjempe mot min mann, la han jobbe for det. Fange meg, overvinne meg, og tvinge meg til underdanna. Dette liker eg godt.
Han kan mishandle alle mine hull, eg like det spess godt i munnen. Presse pikken langt ned, heilt ned. Kjenne panikken i kroppen som ikkje får nok luft, som skrike etter det. Eg vrenge meg, men har kontroll. Dette liker han...
Ellers, elsker me kvarandre masse, og er likestilt i alle andre livsituasjoner, eller kanskje eg er sjef på kjøkkenet, og stua, over ungane og hundene, og alt anna.... Kim vett....
|
