Nakenprat med pornofilmer, sexleketøy, sexbilder , erotisk chat , norsk porno og erotikk
Side 1 av 2 1 2 SisteSiste
Viser resultatene 1 til 15 av 23
  1. #1
    Medlem siden
    Feb 2011
    Innlegg
    14
    Fylke
    Kjønn

    Question Hvordan avslutte forholdet

    Jeg har nå vært sammen med min samboer i snart 5 år. Vi er begge veldig unge, første halvdel av 20-årene begge to.
    Jeg var veldig reservert før jeg ble sammen med henne, men har vokst utrolig mye som person på de 5 årene her.
    Jeg har ikke en stor vennekrets, og enda mindre her vi bor da dette ikke er min hjemby. Ikke hjelper det at hun fortsatt er like usosial (om ikke enda mer usosial) som jeg var før. Dette fører jo også til at hun har veldig liten omgangskrets, og som følge av dette øker ikke min vennekrets heller.

    Hun har vært veldig sjalu tidligere, stilte spørsmål hver gang en jente pratet til meg, måten jenter så på meg. Dette har bedret seg de siste årene, men følelsen av at jeg må passe på alt jeg gjør henger fortsatt igjen.

    Vi har hatt et veldig av-og-på forhold, der det er hun som har gjort det slutt alle gangene. Mye dritt som har skjedd mellom oss. Men jeg er fortsatt utrolig glad i henne, jeg elsker henne. Men følelsene er vel ikke helt der de en gang var.
    Nå vil jeg egentlig bare leve for meg selv, være min egen herre, ikke ha noe annet ansvar enn meg selv. Jeg vil reise rundt når jeg vil. Bli kjent med alle de rare og interessante menneskene der ute som jeg ikke har hatt sjans til å bli kjent med etter at jeg forandret mitt syn på hele livet.

    Noe som fører meg til problemet her. Jeg er for omtenksom og snill. Jeg klarer rett og slett ikke gjøre det slutt. Har ikke hjerte til å være grunn til slik smerte jeg vet det å bli dumpet fører med seg. Jeg prøvde å styre samtalen inn på dette for noen dager siden da hun spurte meg om det var noe jeg tenkte på (hun hadde tydeligvis merket at jeg grublet fælt på noe). Hun knakk helt sammen. Og enda hadde jeg ikke en gang sagt at jeg ville gjøre det slutt. Jeg feiga ut og snudde i innspurten og sa at jeg var glad i henne og ville prøve og se om ting kom til å funke. Men gjorde det klart for henne at jeg ikke lenger går rundt og planlegger 5-10 år frem i tid med oss, den evnen har jeg mistet etter alle gangene jeg selv har blitt såret. Har lært meg å akseptere at ting kan skje, og det nytter ikke å planlegge livet sitt på den måten.

    Jeg vet også at det er dårlig gjort ovenfor henne og være sammen med henne når jeg føler det slik som dette. Men synet og lyden av henne ligge og hylgråte er noe jeg ikke vet hvordan jeg skal takle i denne situasjonen som kan oppstå.

    Jeg ønsker fortsatt at vi skal fungere som venner, for det er slik ting føles som nå. Bestevenner som kysser og har sex. Jeg vil bare fjerne de to sistnevnte og bare være venner.

    Noen som kan få noe fornuftig ut av det jeg har skrevet? Mulig det er rotete da jeg har hoppet frem og tilbake og redigert etter hvert.

    Innspill, anyone? Jeg er helt ute og kjører på dette feltet her.

  2. #2
    Medlem siden
    Sep 2010
    Innlegg
    17
    Fylke
    Kjønn
    hm... det her er egentlig sånn som krever laaangt svar, men det får gå med essensen i et kort svar

    Hvordan har hun avsluttet forholdet? kan du gjøre det på samme måte som hun? Jeg tror egentlig du var på rett spor da du prøvde å vinkle samtalen mot at du ville fortelle at du ikke ser noe mellom dere mer. Gjør det igjen, bare ikke feig ut. Det kommer nok til å være ganske kjipt ettersom hun (intrykket jeg får av det du skriver, er den mest kontrolerende i forholdet) så tror jeg hun kan ta det ganske hardt, spesielt siden hun har hatt muligheten til å gå fra og til i forholdet som hun vil.

    Jeg synes du burde høre på deg selv, si det til henne, for du har rett, det er det eneste rette å gjøre. Sms, melding, post-it, nada, du er ikke feig og tok samtalen, bare ta den helt ut og si hva du føler neste gang.

    Skal se at det ordner seg Du må tåle at hun gråter, det er ikke gøy å bli dumpet, men til slutt er det det beste for henne og deg og siden dere har komminikasjon på bestevenn-nivå så kommer hun sikkert til å se det litt senere.

    Lykke til

  3. #3
    Medlem siden
    Feb 2011
    Innlegg
    14
    Fylke
    Kjønn
    Takk for kjapt svar!
    Jeg vet jo i bunn og grunn alt folk kommer til å skrive som svar her. Men det hjelper også litt å kunne dele tanker med hvem som helst. Spesielt siden jeg så og si ikke har noen i nærheten jeg kan snakke med. Så takk for at du tok deg tid til både å lese og svare

    I juli går leiekontrakten vår på leiligheten her ut. Da må vi finne ny leilighet. Er så kjipt å høre henne si at hun gleder seg til vi kan finne en større leilighet, kanskje til og med kjøpe en nå som jeg tjener bedre enn tidligere. Er ikke så kult å høre henne snakke om slikt når jeg tenker det jeg gjør. Men samtidig så kan jo den situasjonen gjøre ting litt enklere. Da vi blir tvunget til å finne ny leilighet begge to, bare ikke sammen.

    En annen ting som også bekymrer meg er at jeg føler hun er veldig avhenig av meg, både i hverdagen og følelsesmessig. Hun får nemlig bare dagpenger fra nav, og har ikke jobbet på ett år. Hun gir opp veldig lett, sluttet i forrige jobben sin ved å bare slutte å møte opp. Skole har hun forsøkt eg på flere ganger og gitt opp hver gang. Til og med ett kurs som hadde hjulpet henne ut i en jobb hun vil ha, som bare varer i 6 måneder holdt hun ikke ut i lenger enn 3 uker.
    Dette irriterer meg også, jeg blir lei av at hun bare tråkker hjemme. Så det hjelper jo ikke akkurat på lysten til å bli i dette forholdet. Vi sitter bare og råtner i leiligheten.
    Hun gir altfor lett opp.

    Blir mye sutring på meg her

  4. #4
    Medlem siden
    Sep 2010
    Innlegg
    17
    Fylke
    Kjønn
    skjønner ikke at du ikke bare sprekker jeg, nå er selvsagt dette sett fra din side, men sånn hun blir fremstilt så virker hun ikke så veldig...easy going iallefall. Du kan fremdeles hjelpe henne som venn, du trenger ikke som du har nevt å bryte all kontakt.

    råtne i leilighet? uff...spar deg all tenkingen og si ifra.

  5. #5
    Medlem siden
    Feb 2011
    Innlegg
    14
    Fylke
    Kjønn
    Som du sier så er jo dette bare fra min side. Og det skal sies at hun har slitt mye i ungdomsårene med depresjoner, selvtillit etc. Mye av dette henger fortsatt igjen. Så jeg prøver å være tålmodig Men det begynner å gå opp for meg at jeg også har en grense.

    Hun er også redd for de fleste transportmiddel, bil og tog går greit. Båt funker, men det kan bli tøft for henne under turen. Så det blir jo ikke mye reising.

    Det siste året føler jeg at jeg har begynt å klare å stå litt opp for meg selv på en måte. Nå driver jeg for eksempel å planlegger en uke ferie til sommeren uten henne.

    Så jeg tror jeg kommer til å klare å ta den samtalen, om en stund. Må bare finne ballene mine igjen

  6. #6
    Medlem siden
    Oct 2010
    Innlegg
    11
    Fylke
    Kjønn
    Off.det er så kjedelig å frustrerende når en har det slik..har vært der selv..

    Men som det er nevnt ovenfor her,ikke feig ut..det virker jo ut som om det er det rette å gjøre da...er urettferdig ovenfor henne og at du ikke sier hva tanker du sitter med..Hopp i det,si hva du mener å stå ved det..klart det er kjempe tøft med engang det er gjort når hun sitter å griner men du må tenke på deg selv og oppi dette her..

    Ballene er der,du må bare gi de et lite dytt
    Lykke til

  7. #7
    Medlem siden
    Jan 2010
    Innlegg
    620
    Fylke
    Vest-Agder
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av Lurelaks
    Som du sier så er jo dette bare fra min side. Og det skal sies at hun har slitt mye i ungdomsårene med depresjoner, selvtillit etc. Mye av dette henger fortsatt igjen. Så jeg prøver å være tålmodig Men det begynner å gå opp for meg at jeg også har en grense.

    Hun er også redd for de fleste transportmiddel, bil og tog går greit. Båt funker, men det kan bli tøft for henne under turen. Så det blir jo ikke mye reising.

    Det siste året føler jeg at jeg har begynt å klare å stå litt opp for meg selv på en måte. Nå driver jeg for eksempel å planlegger en uke ferie til sommeren uten henne.

    Så jeg tror jeg kommer til å klare å ta den samtalen, om en stund. Må bare finne ballene mine igjen
    Hei

    jeg skal ikke oppfordre deg til hverken det ene, eller det andre, men du nevner her dette med depresjoner... dette er psykiske lidelser, og er du realistisk, så må du ikke regne med dette går over.... det kan gå bølger, og er nok desverre en ting du og henne selv, bare må innse at man må leve med....

    endringer kan lett skje i forbindelse med fødsler etc...

    For deg, blir det enten å akseptere dette, og leve med det.... eller bryte ut... Dette er jo ikke noe hun kan noe for, og ike kan lastes for..... men dette er i høyeste grad noe som påvirker de nærmeste i stor grad, og som vil styre livet til de rundt den som har lidelsen.

    om du ikke vil dumpe henne, så sa du jo i et tidligere innlegg at hun har såret deg mye, hva med å ta det ved første anledning slikt skjer igjen??? eller i forbindelse med at dere må flytte uansett.... feks et par mnd før kontraktsutløpet...

    Alternativet er jo å bli i forholdet, og da bør du vite hva det betyr.....

  8. #8
    Medlem siden
    Feb 2011
    Innlegg
    14
    Fylke
    Kjønn
    Soppen, du sier mye fornuftig som jeg egentlig er klar over, men kanskje ikke tenker over og tar litt for gitt. I starten av forholdet gikk hun til en psykolog i en periode over seks måneder. Hun sa da at hun følte det hjalp henne osv.
    Hun har også en del problemer både med hennes mor, og hennes far. Hennes far har en ny familie og hun føler seg presset ut av stemoren, kort fortalt. Og hun fant sin mor blodig etter ett selvmordsforsøk tidlig i ungdomsalderen. Dette var også en del av grunnen hun gikk til psykolog.
    Slik jeg ser det er en slik ting så traumatisk at man bør ikke slutte å gå til psykolog etter et halvt år.

    Nå de senere år har jeg merket tendenser til at depresjonen slår ut igjen til tider, og det er i de periodene hun pleier å slå opp og såre meg.

    Sist gang hun slo opp og ville bli sammen igjen sa jeg at det var på en betingelse, at hun starter med å gå til psykolog igjen. For jeg kan ikke fungere som en psykolog og familieterapeut for henne. Et slikt ansvar har jeg hatt på meg i fire og et halvt år nå, og det kan fort bli for mye ansvar for meg alene. Hun gikk med på denne betingelsen, men det har fortsatt ikke skjedd noenting. Om jeg tar det opp nå så begynner hun å nekte og si at hun aldri kommer til å gjøre det.

    Hvordan skal jeg kunne hjelpe henne om hun ikke vil hjelpe seg selv? Jeg er den eneste personen hun snakker om disse tingene med. Jeg sier ikke at jeg ikke vil stille opp, for det gjør jeg. Om det så er klokka 3 på natta og jeg skal på jobb, så stiller jeg opp. Men nå begynner jeg å bli sliten.

    Wow. Jeg merker at denne tråden fort bevegde seg i andre retninger, og problemene er større og flere enn jeg først tenkte over!

    Håper ikke det blir for mye rotete lesning på folk her. Det er deilig og få ut litt tanker om alt og ingenting.

  9. #9
    Medlem siden
    Jan 2010
    Innlegg
    620
    Fylke
    Vest-Agder
    Kjønn
    Mann
    Lurelaks

    Da er jo saken grei: få det totale bildet, og velg selv..... det er deg, din framtid og ditt liv du velger for, ikke mitt, hennes eller andres.

    For oss utenforstående å gi råd om å bryte, eller ikke bryte, blir feil, da det kun er bygget på hva du skriver, ikke den fulle og hele situasjon... Følg hjertet ditt, iblandet fornuften din, og magefølelsen din. Du må være i en situasjon der dette er ditt valg, og noe du står for selv..... ikke en situasjon der andre kan bebreides for valget du tok.

  10. #10
    Medlem siden
    Sep 2008
    Innlegg
    435
    Fylke
    Hordaland
    Kjønn
    Mann
    høres ut som dere er veldig glad i hverandre, og siden dere har holdt sammen en del år så går dere i en del "feller" sammen som de fleste par gjør. opprettholder man ikke spenningen i et forhold, så vil hele gnisten ebbe ut sakte men sikkert, nå har jeg ikke lest gjennom alle svarene du har fått her oppe, men utifra det jeg leste så synes jeg det høres ut som dere har et kommunikasjonsproblem, i et forhold er det ikke nok å elske hverandre, skal forholdet fungere må begge parter kunne jobbe med forholdet og alltid være villig til å ofre litt for felleskapet begge to når " glansdagene" er over.. gjør ting på egenhånd, få deg nye venner, at hun er usosial trenger ikke bety at du må være det sammen med henne, får man ikke sjangsen til å savne hverandre og gjøre ting på egenhånd i ny og ne så blir alle lei... tror nok det gjelder de fleste. folk er forskjellige og noen trenger "et spark" bak for å innse virkelighetet og hva som trengs, husk; det er en grunn til at dere har vert sammen såpass lenge.
    si ting akkurat slik det er, kom med forslag til hva DU kan gjøre for å bidra til felleskapet og fortell henne hvilke forventninger du stiller av henne..
    gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, det bare ser sånn ut..
    åpen dialog, gjør ting på egenhånd så kan du se om hun kommer etter..
    gjør hun ikke det så har iallefall du prøvd !

  11. #11
    Medlem siden
    Sep 2008
    Innlegg
    435
    Fylke
    Hordaland
    Kjønn
    Mann
    leste ikke det der med depresjoner osv før jeg svarte, sorry. er jo mange måter å leve med det på, slike tragiske hendelser hun har opplevd sitter jo sine spor såklart. få henne ut på egenhånd, treningsenter, være sosial, oppmuntre henne til å tenke positivt.
    søker hun hjelp så finnes det og medisiner som kan hjelpe henne gjennom de verste fasene og kan bidra til mer positiv tankegang og hjelpe henne med å bygge seg opp som menneske generellt.

    klarer hun å komme seg ovenpå, så kan det hende at du sitter med en kjæreste med dyrt erfart livserfaring og som er blitt sterkere enn noensinne, men klart.. er ikke lett å hjelpe noen som ikke lar seg hjelpe heller.

    still krav til henne, vær streng men samtidig rettferdig. en dag takker hun deg kanskje.
    tenk over hvor mye du vil ligge i det, kjenner jo ikke noen av dere så kan være feil alt jeg skriver og, er bare forslag. du vet det best selv

  12. #12
    Medlem siden
    Sep 2009
    Innlegg
    1,092
    Fylke
    Kjønn
    Velger å svare deg på innlegget ditt selv om jeg ikke vet om jeg har noe å bidra med her.

    Jeg kjente meg veldig igjen i mye av det du skrev. Både når det gjelder det å forandre seg, det sosiale osv. Vi var sammen dobbelt så lenge som dere og tanken på at det ikke ville funke var der i flere år før jeg faktisk gjorde noe med det. Det jeg kanskje brukte lengst tid på var å innrømme det ovenfor meg selv. Ubevisst var jeg veldig klar over at jeg ikke ville fortsette forholdet. Men det tok langt tid før jeg turte å tenke tanken bevisst. Da jeg først var kommet til det punktet, så brukte jeg enda et år før jeg fikk meg til å gjøre det slutt..

    Jeg skal ikke juge og si at det er lett. Jeg og eksen kranglet aldri og hadde det egentlig bra. Men følelsene forsvant og behovene mine endret seg samtidig som jeg endret meg som person. Til slutt følte jeg at jeg bodde sammen med en god venn. Som i tillegg var avhengig av meg sosialt. Jeg husker jeg tenkte at jeg skulle ønske han var en drittsekk og at det kanskje hadde gjort det lettere å avslutte alt.

    Nå har det gått nesten ett år og jeg vet at han fortsatt sliter etter bruddet. Noe som heller ikke gjør det så mye lettere for meg, selv om jeg har gått videre med livet. Det som hjalp meg å ta det siste skrittet var tanken på at HAN fortjente noe bedre. Jeg følte ikke at jeg lenger kunne gi han det han trengte i forholdet fordi jeg mentalt hadde avsluttet det for lenge siden. I tillegg var jeg redd for at vi skulle ende opp bitre på hverandre og at jeg skulle såre han mer enn nødvendig fordi jeg ble frustrert over situasjonen. Jeg brukte det kanskje som en unnskyldning ovenfor meg selv for at ting skulle føles enklere, men jeg fokuserte på at han fortjente å finne seg en som hadde de riktige følelsene og som kunne dekke behovene hans.

    Selv om det ikke var lett i det hele tatt å avslutte et forhold etter så lang tid, så satt jeg igjen etterpå og angret på at jeg ikke gjorde det før. Da hadde han sluppet og få forhåpninger om at ting ville bli bedre, før jeg plutselig kom og sa at det ikke ville skje. I tillegg ville jeg ha spart oss begge for mye unødvendig "ventetid". Jeg sier ikke hva du skal gjøre, men du burde tenke deg godt om og føle på om du egentlig er sikker innerst inne på hva du vil. Når det gjelder forholdet ditt og livet generelt. Er du sikker, så er det ingen grunn til å vente. Det blir ikke noe lettere...

  13. Takk I/T takket for denne posten
  14. #13
    SLSlave Guest
    Har egentlig ikke så mye mer å tilføye enn at jeg kjenner meg igjen i alt du beskriver - og også det meste av det linn beskriver rett over her.

    Jeg brøt ut - og vi er fortsatt gode venner.

    Sier ikke at det er det rette for deg å gjøre, men jeg ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge!

  15. #14
    Medlem siden
    Feb 2011
    Innlegg
    14
    Fylke
    Kjønn
    Tusen takk for alle svar jeg har fått! Og for at dere har tatt dere tid til å skrive såpass mye som dere gjorde.

    Jeg har, som du beskriver skjedde med deg lin_sub, tenkt på dette i ett års tid nå snart. Har hele tiden tenkt den tanken at det kanskje bare er en fase og at det vil gå over. Men tanken har vært der konstant. Til og med når det så ut til å gå bedre for henne sosialt sett for en periode siden. Men hun ga bare opp der også. Og er nå tilbake i gamle vaner igjen.

    Jeg er forsåvidt bestemt på at det er hver for oss vi bør være. Jeg tror både hun og jeg har veldig godt av å bli kjent med oss selv på nytt i forhold til slik vi var før vi møttes.
    Hun må lære å takle livet selv, og ikke bare stikke hodet i sanden og la andre ordne opp for henne. Og jeg må finne ut hvem jeg er og hva jeg skal med livet mitt.

    drivelikeyoustoleit: Det du skriver sist i det første svaret ditt om at jeg må finne på ting selv og se om hun følger etter er noe jeg har tenkt tanken på selv. Og jeg tror også jeg kommer til å prøve denne strategien. Men da for og få henne opp av sofaen og ut blandt folk, slik at landingen ved et eventuelt brudd vil bli mykere ved at hun har flere folk rundt seg til å støtte opp, i forhold til hva som vil skje om hun er asosial og bare blir enda mer innestengt og deprimert når bruddet måtte være ett faktum.

    Dette er noe av det værste jeg har måtte gjøre. Og jeg er så redd for å få henne ut i enda dypere depresjoner enn det hun til tider allerede har... :\

  16. #15
    Medlem siden
    Jan 2010
    Innlegg
    620
    Fylke
    Vest-Agder
    Kjønn
    Mann
    "Vi skilles som gode venner", er vel ei strofe mange prøver seg på i starten av prosessen, kansje mens de enda bor under samme tak..... Vel.... dette er vel noen ord som lett brukes for å forsvare og ufarlig-gjøre det personlige nederlaget et samlivbrudd jo er...

    At en sier disse ordene, gjør det vel lettere samvittighetsmessig, der det er unger med i bildet....

    men som regel går den fasen fort over, når man i praksis får kjenne på fraværet av den andre, svik, bitterhet, sjalusi, etc.... for i varierende grad, er jo dette elementer som ofte kommer.... om ikke i forbindelse med avgjørelsen om bruddet, så kansje gjerne i forbindelse med oppgjøre av hus, bil, hytte, unger, dyr, etc.... Mange av disse tingene betyr kansje mye for en, og man kan gjerne ikke sitte med det.... og om man vil sitte med ting, så kan verdisettingen og bli en sabla ugrei sak...

    Mange ganger er det jo greiest og kvitte seg med alt, gjøre alt om i penger, og så dele gjeld og overskudd i to hauger..... men ikke enkelt, dersom det feks er et familiested hvor man gjerne har brukt en del penger, og mange rundt den ene parten, har følelser til...

    "Det lykkelige samlivsbrudd", tror jeg ikke på!! Det er et helvete uansett, i varierende grad.... og det har lett for bare bli verre, når den ENE får seg ny partner....

    men så kan det gjerne gå over i fra krig, til konstruktivt samarbeide etter noen år, og begge er etablert på nytt, og ting har gått seg til..


Side 1 av 2 1 2 SisteSiste

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

Det er for øyeblikket 1 brukere som leser denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

Lignende Tråder

  1. Hvordan få tilbake intimiteten i forholdet ?
    Av mandel90 i forumet Generell prat
    Svar: 7
    Nyeste innlegg: 02-03-16, 01:01
  2. Har du noen gang lurt på hvordan kollegaen din ser ut naken?
    Av wipeout i forumet Utenlandsk erotikk
    Svar: 10
    Nyeste innlegg: 21-06-07, 13:50
  3. hvordan slette medlemskapet?
    Av gojente i forumet Regler / Hjelp / Forslag
    Svar: 5
    Nyeste innlegg: 30-03-06, 18:35
  4. Undersøklse: Hvordan laster forumet for dere ?
    Av JumpingJack i forumet Generell prat
    Svar: 7
    Nyeste innlegg: 16-03-06, 00:05
  5. Tips for "hvordan forsinke orgasmen"?
    Av teewee i forumet Generell prat
    Svar: 4
    Nyeste innlegg: 31-01-06, 21:13

Emner for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
kripos

Hvordan avslutte forholdet