Hvordan avslutte forholdet

Føler du har "kopiert" dette fra mitt hode!

Har hatt akkurat samme problemet nå nylig!

Jeg gjorde det slutt for noen dager siden. Jeg måtte tilslutt bare fortelle at følelsene for henne ikke var de samme som før og jeg tror vi trenger en pause fra hverandre også heller se om følelsene kommer tilbake igjen.

Hun var også veldig følsom, så var ikke noe gøy å gjøre det. Men måtte bare siden det plaget meg veldig hver dag.

Beste er å si det rett ut, og ikke finn på noe innvikla greier eller gjør noe slemt så hun skal slå opp. da er det større sjanse for at dere forblir venner!!

Lykke til!

Er dette et forhold hvor dere er sammen fordi summen blir større enn hver enkelt del, eller er det et gjensidig avhengighetsforhold?

Om det er sistenevnte; slå opp.

Ingen av dere vil ha godt av å fortsette. Livet er kort.


EDIT: Så mange er i et forhold som har endt opp til ikke å holde noe annen mening enn gjensidig validering. Etter spm ditt å dømme, virker det som om du vil ha en smertefri måte å slå opp på. Sorry, men det hører med..

Hun blir sikkert knust, men det går over. Du må være ego og gjøre som du selv føler. Livet er for kort.

Men det er en ting... Venner som har sex, går ikke. det ødelegger vennskap. Kjærester som blir venner vil heller ikke fungere, med tanke på sjalusi ol.

Er enten eller.

Det er min erfaring.

__________________
YOU CALL ME BITCH LIKE IT'S A BAD THING.....

Du kan gjøre det lett...
Si at du har mistet følelsene for henne, og at dette ikke kommer til å funke.

Ikke skyld på henne, men visst hun vil prøve å finne tilbake knisten, lange henne prøve litt.

Mange tanker rundt dette temaet ser jeg. Setter pris på det

Angående dette med å være venner etter ett forhold så har jeg sett det fungere, men ikke uten litt hikke på veien dit. (Mine foreldre er ett prakt eksempel på dette. Familien jeg har på begge side, mamma pluss samboer og pappa pluss kone, drar på ferier sammen og er ofte på kaffebesøk o.l.)
Så jeg er forberedt på å bli "hatet" en periode, og er også noe jeg unner henne når vi kommer til det punktet. Jeg vet at dette er en god måte til å få utløp for følelser som løper løpsk i en slik periode.

Jeg har heller ingen intensjoner om å finne meg en ny jente på en god stund. Har fått forhold litt opp til halsen føler jeg. Jeg vil reise fritt rundt i verden uten noen å bekymre meg for hjemme. Men jeg kommer da ikke til å holde meg unna jenter. Bare ingen kjæreste. Så slik jeg ser en slik situasjon er det ikke noe å gni opp i ansiktet til samboeren min med. Men sjalusi vil oppstå, fra både min og hennes side. Det vet jeg, og har vært med på før.

Jeg vil finne riktig tidspunkt å ta denne samtalen på. Eller, det finnes da aldri noe riktig tidspunkt for noe slikt. Men noen dager er et taktisk dårligere valg enn andre, vil jeg påstå.

Lurelaks, du sier du er redd for å få henne i en mye dypere depresjon enn det hun er nå i, om jeg forsto deg rett. Det er en skummelt tanke, og om hun sliter så mye som hun gjør burde hun ha vært under et behandlingsopplegg. Dagpenger fra Nav er én ting men denne jenta trenger tydeligvis profesjonell hjelp til både det å kunne mestre hverdagen på en bedre måte og frykten for å jobbe. Eller, latskap eller hva man kan kalle det for. Hvis du er bekymret for denne jenta når du bryter ut av forholdet så kan du f.eks snakke med den lokale psykiatrien. Mulig hun burde ha hatt et opphold der med tanke på alt som "feiler" jenta. Noen nevnte om at hun kontrollerer forholdet. Kan være manipulering det at hun gråter og virker hjelpesløs og som resultat av dette fortsetter dere forholdet. Hvis hun slår opp med deg før du rekker det, grip den muligheten... bare ikke løp tilbake til henne.

Begge to fortjener bedre. Du fortjener å kunne leve, hun fortjener å få ordentlig hjelp og i fremtiden en mann som elsker henne.
Dine tanker om fremtiden, uten henne, er veldig bra. Reflekterte tanker. Det virker ut som du er sterk og svak på samme tid. Veldig bra av deg å faktisk snakke med henne, det står det respekt av. Ut i fra det du beskriver så har dere det best uten hverandre. Mulig dere kan bli venner etter hvert, når hun har fått orden på seg selv. Det kan ta sin tid men er verdt det. Lykke til.

__________________
Comic Book Guy: The Internet King? I wonder if he could provide faster nudity…

Vet du hva? Nå skal jeg gi deg et råd på bakgrunn av at jeg har opplevd dette utallige ganger.
Gjør det i dag! Ikke i morgen, ikke om en måned,ikke om et halvt år, men i dag!
Det blir ikke noe bedre, det kan jeg love deg. Et brudd er et brudd uansett når det skjer, og det kommer til å bli en lettelse å få det ut. Du kommer til å bli stolt av deg selv for at du er mesteren i ditt eget liv. Å utsette det uunngåelige er ikke "barmhjertig" av deg, så om du leter etter en magisk dag der hun blir mindre lei seg, så må jeg nok skuffe deg. Aint gonna happen.

Basicly, du kommer til å føle deg bedre, tøffere, og i mer kontroll av ditt liv dersom du bare manner deg opp og gjør det i dag. Lykke til

Uff, leit og høre.
Har selv slitt med depresjon.
Og har venner og familie som har slitt med depresjon.

Litt stygt å si dette.
Du må tenke på deg selv først og fremst.
Livet ditt skal ikke ødelegges av andres lidelser.

Start med å innse og forstå.
Det er det første viktigeste skrittet.

Hun har da foreldre som kan hjelpe henne...?
Sjekk om kommunen din har et tilbud til folk med psykiske plager.
Som et dagsenter dem kan møtes på.
Min kommune har.