En liten historie om sannhet, løgn og kjærlighet.

Jeg hadde lagt merke til nicket hennes en god stund og lurte på hvordan jeg skulle komme i kontakt med denne jenta jeg oppdaget på NakenPrat tidligere år. Jeg prøvde meg forsiktig frem med noen kommentarer, men fikk lite respons av dette. Men etter hvert begynte ting å løsne og snart var vi på bølgelengde med både prat og humor En sjelden gang satte hun på cam og jeg ble helt beruset over hennes skjønnhet. Jeg bruker ofte cam selv når jeg er på chatten og jenta virket til å like meg veldig godt. Ekstra glad ble jeg når jeg fant ut at hun hadde fått tak i mailadressen min og lagt meg til på msn. Førstes da følte jeg at jeg kunne slippe meg mer løs på det følelsesmessige planet. Tiden gikk, jeg kunne sitte hele dagen å skrive med henne, og hun ventet på meg når jeg ikke var til stedet og jeg ventet på henne. Vi planla å møtes, men det lot vente på seg. Hun åpnet seg mer og mer for meg, og jeg begynte faktisk å bli glad i denne jenta som for meg ble rene solskinnet som jeg savnet i en grå hverdag. Jeg følte at vi var så utrolig like..lik humor, ganske like meninger og delte et likt syn på livet som ikke er så vanlig blant folk. Jeg ble så utrolig glad i den personen jeg oppfattet henne som!

Det kom til slutt frem i dagen at jeg på forhånd hadde truffet en annen jente (x) som jeg hadde litt omgang med. Dette ble ikke så veldig godt mottatt av jenta jeg likte så veldig godt og jeg lovde på tro og ære at jeg aldri skulle treffe jente (x) mer..og det mente jeg også. men påfølgende helg var jeg på byen og det endte med at jeg igjen traff på jente (x) og havna hos henne, men dro hjem samme natt.
Dette ble jo oppdaget og dagen derpå og dagen etter det, måtte jeg prøve å ro meg inn igjen over det jeg hadde gjort. Jeg var livredd for å miste kontakten med henne jeg faktisk talt brydde meg mest om i hele verden på det tidspunktet! Igjen lovde jeg på tro og ære på at ”ingenting hadde skjedd”! –DER løy jeg til henne for aller første gang og hun ga meg full tillitt!

Noen helger etterpå så traff vi hverandre. Vi fikk 2 kvelder sammen. De 2 beste kveldene i hele mitt liv! Det føltes så riktig, jeg var så jævlig glad! Jeg ble rett og slett forelsket på en måte jeg aldri hadde vært før og hun likte meg like godt.
Men i løpet av den helgen kom det frem i dagen at jeg faktisk hadde løyet til henne. Hun ble fryktelig såret og lei seg..jeg måtte dra uten å si et ord til henne. Jeg sendte henne sms flere ganger uten å få svar samt at jeg prøvde å nå henne på msn..uten resultat. Stillheten ble nesten øredøvende og jeg var helt knust over hva jeg faktisk hadde gjort mot henne!

Etter noen dager poppet det opp en melding på msn ”Hvorfor løy du til meg?”. Jeg svarte som ærlig var at det var fordi jeg var redd for å miste henne og at jeg var veldig lei meg for at jeg hadde løyet. Jeg prøvde også å fortelle henne hvor mye hun betydde for meg. Så fikk et nytt spørsmål ”Har du løyet om noe mer??”! Jeg tenkte ”skal jeg la være å si sannheten nå, eller skal jeg legge alle kortene på bordet?”. Jeg valgte det siste i håp om å redde aller siste rest av tillitt..om det i det hele tatt var noe igjen. Jeg ga henne hele sannheten som inneholdt et par opplysninger som jeg hadde unnlatt å fortelle henne tidligere. Altså..jeg var helt ærlig og la absolutt alle kortene på bordet som førte til at hu skrev til meg ”Hadde jeg vist dette fra før, så hadde jeg aldri ville truffet deg!” ... Med ett gikk det opp et lys for meg! Med dette utsagnet fra henne, så var jeg uansett tvunget til å lyve for henne! Hu bekreftet det jeg hadde vært livredd for hele tiden..at jeg skulle miste henne! Jeg kjente at jeg ikke hadde så dårlig samvittighet lenger, for det må da kunne være lov å prøve seg med en løgn om man ikke vil miste noen man er så glad i..som jeg var i henne! Vi hadde ikke utviklet noe fast forhold, så hvor sterke følelser hadde hun for meg når hun slo hånda av meg for dette??

Mine spørsmål er: Var mine løgner så grove at dem ikke bør/kan tilgis? Hva annet kunne jeg gjort når løgnen allerede hadde blitt sluppet løs? Og hva er vitsen med å forlange/forvente sannheten om den ikke kan forandre noen ting? Er det noen av dere lesere som kan gi meg et råd eller et svar på dette?
Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger.

Jeg er jævlig glad i henne enda!

Snu på på hele scenarioet og sett deg selv der hun er. Så prøv og tenk hvordan du vil ha følt det om det var du som opplever det. Om vi er gutter eller jenter er jeg ganske sikker på at ingen av oss er så glad i tanken på og være nr 2. Jeg skjønner henne i grunn godt og jeg tror hun vil få problemer med og ha tillit til deg om det ordner seg.

Når en sitter med følelsen av at den man er glad i kanskje tror det er bedre og juge for og ikke "såre" vet man aldrig hvor man har person,og en kan ikke bygge tillit på det. Sannheten kan være veldig vond,men en løgn er knusende i mange tilfeller.

Jeg er enig med deg der. Men at jeg skal snu på scenarioet er jo ingen vits, for det var jo hennes følelser jeg satte meg inn i..og ble selv knust av at jeg såret henne. Mine egne følelser er en annen ting. Jeg har aldri lagt skylda på noen andre enn meg selv for det jeg har gjort, og jeg tar ansvar for det. Jeg forventer heller ingen medlidenhet, men vil bare ha noen svar om hva folk synes. Takk for svaret.

Kan fint sette meg inn i hennes situasjon. jeg valgte forgive and forget. Og lyve er som regel veldig enkelt der og da men sannheten kommer alltid for en dag. bryte tilit på et så tidlig tidspunkt betyr somregel alltid farvel. tvilen som dukke opp for hennes del senere gjør at det blir vanskelig og stole 100% på deg. har selv værti et forhold der dama var utro i 4 mnd. noe av det forsto jeg etterhvert og etter den konfrontasjonen var det umulig og gi henne tilit. jeg prøvde men klarte det aldri ovenfor meg selv
Lær av dine feil og gå videre. Spill med åpene kort så slipper en så masse tull. og nr to selvdisiplin er en veldig bra ting. huskj det når du får neste annlednoing til og dyppe løitt på si.

Jeg tror ikke du er en drittsekk,men har gjort noe dumt som du tydeligvis angrer på. At du selv har vondt tyder jo på at du virkelig bryr deg om denne jenta. Empati og forståelse er en bra ting. Vi er bare mennesker og ingen er perfekt eller går gjennom hele livet uten og drite på draget. Jeg får vel håpe for din del at du enten kommer over henne eller at det ordner seg dere i mellom.

Jeg er til dels enig der, men hva mener du med
"huskj det når du får neste annlednoing til og dyppe løitt på si"?

Ja det ordner seg helt sikkert på et vis..på den ene eller andre måten. Det er kun snakk om tid. Å komme over noen, er også kun snakk om tid.