Ikke tiltrukket av min samboer

Kort oppsummert:
- Vi har vært sammen i 10 år, jeg var kun 15 år da vi ble sammen.
- Har bodd sammen i ca 8år
- Felles interesser, felles venner, framtida planlagt. Vi har et flott vennskap!

MEN:
Jeg er ikke seksuelt tiltrukket av ham. Forelskelsesfølelsen er det lenge siden jeg mistet, men det ser jeg ikke på som noen krise, for jeg er jo kjempeglad i ham. Sex i seg selv er jo godt, men det føles altså til tider faktisk "feil" å ha sex med akkurat ham. Jeg har flere ganger blitt betatt av andre menn, som jeg tenner på. Kan gå å drømme om den andre på ukesvis da, og det er slitsomt. Jeg savner lidenskap og intimitet, ikke sex i seg selv. Min samboer er glad i meg, og tenner også på meg.

HVA SKAL JEG GJØRE?

Huff, ingen enkel situasjon det der :/ Men det er ihvertfall veldig mange andre som har det samme problemet, så du er ikke alene..
Jeg tror kanskje det største problemet er at dere var så unge da dere ble sammen, at du nå føler at du har gått "glipp av noe" i form av dating, og prøving og feiling innen sex og kjærlighet. Det trenger ikke nødvendigvis å være reelt, men et klassisk gresset er grønnere på den andre siden problem..
Men uansett er intensitet og lidenskap viktig i et forhold, så jeg ville rådet deg til å ta det opp ansikt til ansikt med partneren din, selv om det er veldig vanskelig, og kanskje han til og med føler det på samme måten? Kanskje dere kunne ha blitt enige om å la hverandre utforske nytt territorium seksuelt hver for dere, og dermed kanskje slukket noe av tørsten du føler..? Hvis du da møter noen som vekker de følelsene du savner, og i tillegg er en potensielt god kjæreste, har du kanskje fått bevist at det er best å gå videre med den nye..
Hvis ikke - og det er faktisk også en god mulighet - vil du ha fått slukket tørsten, utforsket det tilsynelatende grønne gresset på den andre siden, og kanskje konkludert med at du hadde det veldig fint med den nåværende likevel, og at den utblåste gnisten mellom dere da blusser opp igjen
Uansett, lykke til!

kjenner meg litt igjen med det i form av å ha fått barn bare et år etter vi gifta oss. Jeg var da 22 da vi gifta oss.

Det som har vært alfa og omega for meg i alle fall, var å sette av tid. Slå av pc'n og tv'n og rett og slett gjøre no sammen. Spille, eller anna hobby. Aner ikke om dere er flinke til å bruke tid på BARE dere to, men kanskje det er der nøkkelen ligger? Og kanskje droppe sex en stund så det ikke blir det som binder i den fasen dere jobber med det sånn at dere begge har lyst? DET hadde stor effekt her i alle fall.

Uansett, lykke til. Dette kommer dere igjennom og styrket og sammen

Så mye som jeg hater å gjøre dette så skal jeg bare være ærlig.

Har vært i den samme situasjonen selv, selv om jeg aldri har vært i et så langt forhold. Jeg var ikke forelsket, jeg var ikke tiltrukket av han.

Kanskje jeg kunne løst det, men jeg valgte å forlate han. Han ble knust og det var kjempehardt, men man kan ikke leve livet sitt for noen andre. Om man ikke er lykkelig i et forhold så må man trekke seg ut av det. Det er en tung ting å gjøre, men det er det jeg annbefaler.

Hei

dette kan man jobbe seg ut av, jeg har selv gjort det... Min kone har vært plaget av sykdom, men har i de periodene vært mere omsorgsperson enn partner og kjæreste. i perioder har da sex med henne, bydd meg i mot, og føltes totalt feil, men med tid og respekt er dette nå endret, og jeg tenner på henne, og føler meg svært glad i henne.

Jeg har vært helt bestemt på å gå, men ville vente til hun kom seg litt ovenpå, for jeg har lite sans for folk som stikker bare det er motstand, og jeg forlater ikke ei "skute som ikke er sjødyktig"...

Jeg her etter hvert vært helt ærlig med henne vedr dette, men har og hatt andre sex-venninner den tiden hun var syk. Nå har vi det godt sammen, med et relativt aktivt sexliv. det er håp.....

Det er er kjent tema. Tror mange bare bor sammen. Er selv ikke titrukket av hun jeg bor sammen med. Men bodd sammen av gammel vane. Bodd sammen i 20 år. Har ikke hatt sex på mange mange år. Jeg tenner på andre damer. Så det blir noen korte hemlige treff. Men er på vei ut av forholdet nå.

Kjenner meg veldig igjen i situasonen din. Som jeg skulle ja skrevet det selv. Du må ta det opp med samboeren din, og se hva dere kan gjøre for å løse det.

Kanskje du kan få piffet opp sexlivet ditt hjemme ved å leve ut en seksuell fantasi.
Vi løste det ved å finne oss ett par som vi kunne ha sex med. Og vi syntes det var så pirrende at det ble bedre sex hjemme også.

Er det "bare" en generell mangel på tiltrekning du ikke kan sette fingeren på, eller er det konkrete ting ved han - fysisk eller personlighet) som er problematisk/mangler?

Er det det siste, tror jeg dette går til helvete.

Kjent sak ja. Når det gjelder og falle for andre så kan du bytte så mange typer du vill. Og tro at en kun skal ha lyst på partneren frem til en fyller 100 er mere naivt en noe annet. Innimellom vill det dukke opp andre mennesker somen finner spennende og kanskje forlesker seg litt i. hvordan en handterer det er faktisk det som teller. Er forholdet dødt så er det dødt mener de litt glør i bunnen så synes jeg du skal tenke deg godt om. Hvordan du kan begynne ogtenne på ham igjen skal jeg ikke svare på men kanskje du kan prøve og se hva som har endret seg med ham siden du gjorde det. kanskje han kan endres litt baklengs.

Dere damer er morsomme da. dere skal forme oss inntil vi passer idealen og når det er gjort så er vi plutselig kjedelige hehehehe

Tror det også er viktig å vokse sammen og når man sklir fra hverandre så jobbe for å finne sammen igjen. Er vel ikke enig i at jeg forelsker meg i andre men at noen kan sjarmere enn er helt klart. Men det er jo ikke usunt og her får han full uttelling for det ja.

som sagt før her i tråden så er nok noe av problemet at du var veldig ung da dere ble sammen, slik at du føler at har gått glipp av noe.
klart den første forelskelsen/ spenningen gå over etterhvert, det skjer jo med de fleste.
følelser går jo opp og ned hele tiden, derfor er å elske en person noe man må bestemme seg for, kan ikke basere det kun på følelser.

Dette er, som mange sier, et kjent problem. Og noe de aller fleste som er i et langvarig forhold vil støte borti på et eller annet tidspunkt. Er ikke noe ekspert på temaet, men kan vel i hvert fall si hva jeg ville gjort i samme situasjon.

Sett deg ned med han og forklar situasjonen. Dere har vært sammen så lenge at jeg vil tro det har blitt mange rutiner. Tolker det slik at du ser mer på han som en veldig god venn/familiemedlem, istedenfor en kjæreste. Ser at hovedproblemet er det seksuelle, eller den seksuelle spenningen. Foreslår som sagt at du snakker med han og prøver å finner nye måter å gjøre forholdet spennende igjen. Det kan være mye rart, som feks prøve nye ting i senga eller få satt liv i noen fantasier. Vet ikke hvor mye dere har jobbet med forholdet sånn tidligere, men siden det er kun du som har gått litt lei så vil jeg tro at ting har gått litt av seg selv i mange år? Årevis med de samme rutinene kan gjøre et hvert forhold kjedelig.

Du var også veldig ung da dere ble sammen, så kanskje du har forandret deg og har andre behov enn du hadde den gang? Om dere også har prøvd å gjøre ting spennende igjen, men mislyktes så er det kanskje på tide å gå hver deres vei før dere blir uvenner? Men det er uansett noe dere bør prate om. Det verste du kan gjøre er å gå og surre med dette på egenhånd.

Lykke til

kanskje det er bare en fase,vet ikke

Tror det kan være det om dere jobber dere sammen igjennom det da. Men krever litt av dere begge

I et langt forhold så kommer det flere slike tilfeller...Alle må gjennom det der... Jeg ser på det som prøver... Jeg var superutro mot x og forlot han for gubben, han tok det ikke pent.
Der valgte jeg å gå, og angrer ikke... Dette forholdet har gitt meg mye mer, og gir meg mer og mer, og jeg synes ikke det er verdt å gi opp uansett prøver, derfor er jeg i dette forholdet, fordi jeg trives og det er verdt å satse på.

Se an, hvilken grunn er den beste... Grunnen til å bli, eller grunnen til å gå.

__________________
YOU CALL ME BITCH LIKE IT'S A BAD THING.....