Hei
Er helt ny på forumet, så moderator får bare piske hvis jeg ikke holder etiketten på noe vis.
Dette blir vel raskt en lang post, så skal prøve å holde det kort.
Jeg er en kar på 26 år som er veldig positiv til tilværelsen min og hvordan livet kommer til å utvikle seg. Ser på fremtiden min som noe fantastisk, da mener jeg at det kommer til å være kjekt å se hvordan livet utvikler seg. Jeg vil bare stadfeste dette før jeg skriver om fortiden min.
Siden jeg var barn har jeg hatt store psykiske problemer som har vært nesten oversett av meg selv og dem rundt meg. Alle jeg har kommet i kontakt med frem til to år siden har aldri virkelig kjent den personen jeg egentlig er på innsiden.
Dette kommer av at jeg kommer fra en veldig lite funksjonell familie, hvor en nær venn av familien forgrep seg på meg når jeg var liten. Det er bare en person i min familie som vet om dette. Jeg er glad i dem alle (dog naturligvis holder meg unna vedkommende), og vet de er glad i meg, men vet at for mye faenskap hadde kommet ut av situasjonen hvis jeg tok det opp. Vedkommende det gjelder står sterkt i samholdet til deler av slekten, og jeg ser at det ville blitt en for tung rift for en del personer hvis jeg hadde bragt dette på banen nå.
Jeg skal ikke gå inn på detaljer, men dette har blitt indirekte blitt tatt med vedkommende, og jeg har 100% forsikringer om at det ikke skjer med andre. I alle sammenhenger er det mer en en side av saken, og dette ville blitt alt for mye informasjon hvis jeg skulle begynt å forklare alt. Hvis noe virker alt for uvisst for noen gjeldende sammenheng, må de bare ta kontakt, men jeg skriver ikke dette for å snakke om overgrepet i hovedsak, så jeg beveger meg videre:
Dette har naturligvis satt ett preg på meg. Som jeg nevnte har/hadde jeg en veldig flott fasade, men slipper ingen inn på meg. Dette gjelder også det motsatte kjønn.
Jeg har vært sammen med ett par jenter når jeg var yngre, men klarte aldri å få en skikkelig kontakt (som resulterte i ett brudd etter noen korte måneder). Det hjalp vel heller ikke at jeg slet med å prestere siden hodet ikke var på rette plassen.
Men for å få det hele litt mere positivt: Jeg har slitt tungt med tvangstanker og "isolasjon"/nærhet til andre mennesker, men jeg er nå på en veldig mye bedre plass. Jeg kom meg for tre år siden til en veldig flink psykolog som har hjulpet meg gjennom en god del. Jeg holder ennå mennesker på avstand, men det er så mange hundre ganger bedre enn hva det en gang var. De jeg har betrodd meg til (ikke om overgrepet, men om mine tvangstanker og depresjon) har vært enorme støttespillere, og jeg har mange gode "grunnpillarer" som gjør at jeg vet livet kommer til å bli bra
Men for å komme inn på tema: Jeg sliter ennå med å koble meg til en kvinne, og tror at (selv om jeg har åpnet meg mye mer) kommer ennå til å slite med å prestere når vi finner den tonen.
Spørsmålene jeg sitter med er:
- Når jeg kommer nær en dame, hvordan skal jeg få tatt opp dette? Jeg tenker som oftest (for) mye, og lager oversikter over de fleste måter å takle ett problem på. Men akkurat på dette punktet, sitter jeg fast. Det trenger ikke å være veldig planlagt, men hvordan får jeg tatt opp "hey baby, jeg vet jeg er litt vanskelig å komme innpå, men det er for at jeg ble seksuelt misbrukt, lizzom, så det er kool, ikke'sant?"
- Hvordan kan jeg få til å prestere? Nå, siden hodet ikke er gravd mellom bena, så tror jeg dette kan gå mye bedre nå enn hva resultatet har vært tidligere. Jeg vet at jeg må ta tiden til bruk å finne en rett partner for jobben. Hodet mitt er ikke fylt av hva som skjedde med meg (ikke derfor jeg primært sliter med prestasjon), men alt annet enn akten. Det er (eller var, en stund siden nå) er mildt sagt frustrerende bare å tenke på. Noen som har vettuge råd? Eller er dette et tema jeg strengt tatt bare bør ta med psykologen?
- Hvor møter jeg nye damer hen? Jeg har noen venninner, men ingen av dem er jeg interessert i på den måten (venninner er venninner). Jeg trenger å møte noen nye, men jeg er heeelt blank på hvordan.
- Er nakenprat.no en plass for meg? Å skrive på forum: Ja hvorfor ikke? Hygelige mennesker etter hva jeg kan se
Å koble meg til noen å kanskje møte dem gjennom kontaktannonsene: Den er jeg derimot usikker på.
Jeg merker at det er litt tungt å skrive om disse tingene, så jeg håper at jeg ikke har skrevet alt for mye i virrvarr
Jeg kommer ikke å lese gjennom det jeg har skrevet, så moderator: Bare å fjerne det hvis det ikke passer seg eller at du vil jeg skal omformulere.
Kort sagt: Jeg er en som har en vanskelig fortid, men har ett godt liv nå, og jeg lurer på hvordan jeg kan møte noen som jeg kan stole på vil hjelpe meg å utforske mine usikre sider. Jeg vet jeg kommer til å møte noen en dag som jeg vil oppnå dette med, men jeg vil heller at det skjer "snart" enn om 3-5år
Ha en god helg folkens
Vanskelige tema, i en positiv situasjon.
