Hah, ja å ringe til en jente kan være fantastisk vanskelig. Det finnes ingen
magisk kur for det. Trøst deg med at de fleste sliter med det og tving deg
selv til å gjøre det for det er sånn man kommer over det.
Men man kommer ikke over det fordi man "mestrer telefonen", det er jo ikke
den man er redd for. Kilden til nervene er heller det mindreverdighetskomplekset
de fleste gutter har overfor jenter som gjerne forsvinner med alder og
erfaring.
Nok om det. Noen praktiske råd: Still deg selv noen spørsmål som "blir hun glad
hvis jeg ringer?" "virker hun interessert i å finne på noe med meg?" Svarene på
disse er garantert ja, ellers hadde du ikke vurdert å gjøre det.
Deretter kom deg over det med at man tenker at man kan forstyrre. Selv om du spiser
middag med famlien (eller noe lignende) og noen ringer, hva betyr vel det?
Det gjør jo ingenting for deg og det vil ikke gjøre noe for henne heller.
Så bare ring, hun vil uansett bli glad og smigret. Antagelig imponert tom. fordi
du turte. Bare hold samtalen forholdsvis kort og når ting er bestemt etc. så si
at du må gå og legg på. Hvis det ikke er naturlig å bestemme alt med en gang
så gi henne en dag og et tidspunkt som du ringer henne igjen for å bestemme
nærmere. Og da må du selvfølgelig holde det også. Og ikke still henne et ja/nei
spørsmål type "vil du se en film med meg", si det som et forslag og som om du
allerede tar det for gitt at hun er med på det. Og hvis hun først sier nei, eller
er tvilende så ikke gi opp med en gang. Det er helt i orden og riktig å bruke noen
minutter på å forsøke å "overbevise" henne eller på å utfordre avslaget (i en lett
tone, selvfølgelig). Men da mener jeg virkelig noen minutter og ikke et kvarter med whining.
Lykke til