Du er gift. Du er kåt. Hva gjør du når partneren ikke vil?

Jeg er en mann. Er dette en situasjon som du har opplevd, eller opplever jevnlig? Hva gjør du?
For meg en vanlig situasjon som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Er lei av å runke. Alle andre alternativer fører deg på "glattisen". Som f.eks. ha en elskerinne, en tilfeldig tur på byen, besøke proffesjonelle. Neste steg er skilsmisse, men en vet hva en har, men ikke hva en får. Det er jo drastisk å brenne alle broen fordi en har ståpikk. Utrolig makt jentene har med å "nekte" tilgang. Det er ikke en god sex å "tvinge" seg på heller, det må være frivillig. Har nå prøvd å diskutere dette, men det når liksom ikke fram. Tror ikke helt jentene forstår hvordan vi gutta opplever et sexbehov. Dersom de ikke har lyst, kunne de iallefall vært så empatisk at det hjalp til med et runk, eller aller best suget den tom!
Fortell hvordan du opplever dette? Er det jenter også som opplever dette? (I så fall, gi beskjed, så kan vi forene oss!)

Kjøp deg brukte truser gutten min

Deja vu........Jakten på den forsvunnende sexlyst........

Dette var lesning som jeg kunne skrevet ordret selv nesten.
Står midt oppi det selv nå faktisk og følte en trang til å skrive litt om det jeg også.
Føler meg håpløst hjelpesløs etter å ha prøvd alle metoder for hvordan vi skal få tilbake et normalt sexliv sammen.

Etter at hun fødte barn for ca et år siden, har hun nesten ikke følt noen sexlyst sier hun, med unntak av kanskje 1-2 ganger på dette året som har gått. De veldig få resterende gangene vi har hatt sex har hun sikkert følt selv hun "måtte" gjøre det.

Vi har jo snakket litt sammen om at det faktisk er et problem, og at sexlivet er litt viktig i et forhold. Begge er helt enige i dette og ønsker det.
Vi har kanskje ikke snakket så mye om som vi sikkert burde, men hvertfall jeg vegrer meg for å ta initativ til den samtalen. Jeg vil ikke fortelle hvor stort problem dette egentlig er for meg personlig. Så jeg pynter litt på mine egne følelser rundt temaet for å skåne henne mot å føle seg mer presset til sex, enn det presset hun sikkert føler selv.

Jeg har selvfølgelig full forståelse for hennes situasjon, hun har tross alt født vårt barn. Tror nok hun har forståelse av at jeg syns det er et problem også.
Men jeg føler ikke hun gjør noe i det hele tatt for å finne ut av ting som kan rette på situsjonen, hverken for hennes egen del eller vår del når det gjelder problemet hennes/vårt.

Jeg har aldri forlangt sex hver eneste dag og går ikke rundt å maser, har jo blitt litt hinting etter veldig mange ukers sølibat iblant.
Tar alltid et nei som en mann så klart, men hvor mange nei må man tåle før følelsen av å være mann forsvinner.

Menn trenger sex jevnlig, dette ligger innprintet i biologien vår og styres av naturlige drifter. Og jeg mener et forhold mellom to mennesker som er glad i hverandre, også trenger sex for at det skal fungere over et langt samliv sammen.

Jeg hadde også som du nevnte, ikke hatt noe imot en kjapp håndjobb eller et sug når lysten var veldig sterk. Dette hadde vært nok for meg hvertfall, til å ikke sitte med en følelse av at sexlivet mitt et fraværende og lik null, og til at jeg aldri hadde skrevet dette lange innlegget her nå :-)

Kanskje jeg tar feil jenter, men er en ronk eller sug alt for mye forlangt av en gutt å be om i en sånn situsjon som her??

Jeg går jo rundt og håper hun plutselig våkner våt, kåt og "normal" en morgen snart og rir meg som om hun satt på en rodeo okse og alt var bra igjen. For vi har faktisk veldig fantastisk sex sammen når vi først har sex.

Jaja, får fortsette å knytte en knute på tissen og trimme høyre hånda foreløpig og håpe driftene mine kan tøyles en stund til. Så jeg får bare vente tålmodig i troen på at det blir bedre etterhvert.

Hvis noen i det hele tatt gidder å lese denne lange meldingen, håper jeg å høre fra noen jenter som selv har vært gjennom dette problemet og har klart å gjøre noe med det selv, eller fikk hjelp til det.
Tar jeg gjerne imot tips om hvordan dere fikk sexlysten tilbake enten her eller på en privat melding.

Ufrivillig monk

har du prøvd si til henne at du ville sette veldig pris på om hun bare ga deg en rask håndjobbb eller et sug? hvis det er selve samleie hun ikke orker enda, kan det hende hun kan tenke seg å gjøre andre ting?
jeg syns du skal snakke med henne igjen jeg, og være mer ærlig på følelsene dine. men uten å være anklagende...for da tror jeg ikke du kommer noen vei.

uff, det kan være fryktelig vanskelig etter man har fått barn, men det pleier altså å ta seg opp.

for meg var det omvendt....jeg hadde en mann som ikke tok særlig initiativ, og som heller ikke satte av tid til kos. så det kan gå andre veien og

lykke til! ofte løsner mange ting når barnet er ca ett år, da har man fått det meste på stell og begynner å føle man har kontroll på kroppen sin igjen. det kan jo være ting som plager henne som hun ikke klarer å snakke med deg om og....

Mye fornuft i det Evilita sier her.

Når en kvinne går gravid og føder barn så skjer det store endringer i kroppen hennes, og når hun ammer barnet osv er det ikke alltid at sexlysten er så helt på topp heller.

Foruten at det er viktig å snakke om sex-suget så tror jeg det vi gutta ellers kan kjøre er å bidra mest mulig hjemme, gi dama følelsen av at barnet ikke bare er hennes ansvar, ikke forvente middag på bordet etter arbeid bare fordi hun er hjemme med ungen. Det er ikke alltid barebare å ha ansvar for ett eller flere barn hjemme, og samtidig skulle stille opp sexuelt utenom...

Har dere familie i nærheten? Snakk litt med dem og at dere trenger en dag eller to å være bare kjærester på, få familien til å barnevakte en helg elns. Vart fruen opp litt, så kanksje det skjer ting. Er vel mer sjanse for at det blir noe på deg om du viser henne at du savner å føle dere som kjærester enn om du ber om en runk.

Ja dette var kjente tanker!!!
Du setter fingeren på ting som jeg også tenker på!!
Som jeg har brukt mange år på å snakke om med hu mi om....
hun ville ikke forstå....

Måtte drastiske ting til, før hun fikk opp øynene.....ting er bedre nå.... ;-)
Så prat med henne, ikke at du krever noe, men at du er åpen for å høre hvordan hun vil ha det.....det kan nytte!!!

Lykke til!!

ursj. dobbelpost...

Høres kjent ut den problemstillinga der...

Synes jenter godt kan gi en runk eller en rask bj for å fjerne den jævlige følelsen det er å være kåt uten å få utløp for det. Det er faktisk litt værre for gutta en jentene akkurat der.

På en annen side, så funker jo jenter og gutter litt forskjellig, hva angår tenning og lyst. Viktig å huske at jenter trenger som regel romantikk og nærhet, for å få lyst på sex. Dette går jo av seg selv når en er forelsket, men ikke når en er gift. Regelen er: romantikk og nærhet i bytte mot sex.

En annen regel: Sex betyr alt når sexlivet er dårlig, men betyr ikke alt når sexlivet bra.

Du må være så snill å forklare hvorfor kåte gutter har det værre enn kåte jenter.

Tenkte akkurat det samme. Denne forklaringen er jeg spent på...

Flott topic!

Har tenkt mye som deg i tett på 5 år nå...

Det er nok ikke verre for menn enn for kvinner. Det argumentet holder rett og slett ikke. Men derimot å være den parten i et forhold som ikke får sine følelser og lyster besvart, er nok det verste.

Siden vi fikk barn har sexlivet gått i dass. Vi har sex, ja. Men det er ikke det samme lengre. Jeg husker sist hun "uprovosert" fortalte meg at hun var kåt, og det var på en ferietur for ca. 3 år siden!
Når vi vel har sex, er det èn stilling som gjelder. Dette fordi hun sier at alt annet gjør vondt. Jeg ønsker selvfølgelig ikke at hun skal forbinde sex med smerte, og føyer meg etter dette. I dette standardritualet bruker hun også vibrator, og får orgasme.

Vi har noen bilder ute her på forumet, som jeg tok i håp om at kommentarene et.c. ville være med å bygge opp lysten og selvfølelsen hennes når det gjelder sex, men det har nok gått den veien høna sparker.

Jeg elsker denne jenta, og forguder våre barn, som jeg aldri ville vært foruten, men dette sliter på meg.

Det er utrolig frustrerende å føle at den du vil dele livet med ikke trenger deg fysisk.

I mine tidligere forhold, og i begynnelsen av dette har det bestandig vært en eller annen ting som jeg har kunnet gjøre for å tenne min partner. Kyss i nakken, massasje et.c, et.c. Men nå er det ingen ting som funker.

Vi har vanligvis sex når hun sier:
-Nei, vi bør vel ha sex...?

Mye negativt her, men missforstå meg meg rett:

Jeg elsker denne jenta, og vil gjøre det som trengs for at vi skal ha et lykkelig samliv.

...bare noen kunne fortelle meg hva i all verden jeg skal gjøre for å få tilbake litt av kjæresten min! Jeg savner henne!

er ikke bare gutter som opplever dette! det kan jeg skrive under på...

Har vært gift snart 20 år. Hun var vill og gal før vi ble gift. Ingen mangel på interesse da. Da vi var nygifte kunne jeg ikke holde tritt med henne! Et år etter at vi ble gift ble det dårligere og dårligere. Plutselig var lysten hennes knyttet til alt mulig annet. Hun orket ikke hvis hun var sliten, eller hvis hun var i konflikt med søsteren, eller hvis det var rotete i huset, eller hvis hun var bekymret for noe, eller hvis det var en tirsdag i måneden.

Hun hadde alltid komplekser for sine små pupper, som jeg elsket uansett, men når det første barnet kom, etter et blaff av seksuell interesse, ble de perfekte. Jeg husker hun gikk rundt toppløs og ammet sent og tidlig, men det var ingen tilgang. Fingrene av fatet! Det gikk to år fra hun ble gravid til vi hadde sex i gjen. Og da ble hun gravid igjen! Noen år senere hadde vi et nytt blaff av normalitet i den seksuelle aktiviteten, og tredje ungen kom. Siden da har vi i snitt hatt sex 2 ganger i året. Nå er det et år siden sist.

Vi har ofte snakket om det, men det hjelper ikke. Hun vet ikke selv hva som er problemet, sier hun. Og de gangene vi har prøvd har det vært skuffende saker. Lite opphissende å ligge med en som bare ligger der som en sekk poteter, med unntak at hun skyver hendene mine unna. "Snart ferdig?" er et gjennomgangstema.

Jeg har nesten helt mistet interessen for henne, jeg orker ikke prøve mer. Hver gang jeg har prøvd noe har jeg bare blitt avvist, skuffet og såret. Så for å beskytte meg selv mot skuffelser prøver jeg å ikke tenke for mye på disse greiene. Jeg orker ikke å håpe. Jeg har ikke optimisme nok til å nære en lengsel.

Jeg kunne jo gått fra henne, men hva er poenget? Finne en annen? Alle jeg kjenner som er i langtidsforhold har samme problem. Jeg har trøbbel nok med ei dame, ingen grunn til å få tak i flere. Jeg har altså ingen tro på at jeg kan "finne lykken" ved å bytte partner. Brent barn skyr ilden! Jeg går ikke i denne fella igjen.

Dessuten har jeg ikke lyst til å være deltidspappa. Ungene er det eneste som betyr noe for meg.

Hverdagen fungerer forsåvidt greit. Alt som må gjøres blir gjort. Poenget her er at livet kunne vært så mye bedre, hvis bare hun fungerte litt annerledes. Vi kunne krydret livet og gitt hverandre så mye nærhet, varme, kos, spenning, ekstase.

Istedet går jeg rundt med en hemmelig sorg. Jeg er enkemann. Hun jeg giftet meg med finnes ikke lenger. Men det er ingen som må vite om det. Ikke barna, ikke naboene, ikke vennene, ikke slekta. Det hele er så tabu.

Uten at jeg skal forsøke meg på tankelesing av hva som var ment fra hans side, kan jeg komme med litt egne erfaringer fra tidligere forhold, samt hva jeg har hørt andre menn i lignende situasjoner har erfart..

Om det er null sex, så vil ofte en kvinne bli såret og lei seg om mannen onanarer til et blad, en film eller nettporno for den saks skyld.

Om mannen finner kvinnen slik, vil han bli positivt overrasket og slenge seg med i ren pur glede.
Er min mening.

Uff... Tror ikkje jeg tørr å få barn etter å ha lest alt dette.... :(