Hvorfor er unge jenter så "overlegne"?

ok, takk for tips
Er noen jeg klarer å snakke med liksom, men er ikke helt på "så vakker du ser ut" nivå ..enda

okokok... Det du må gjøre er å få deg venner, eller dvs veninner, gi faen i å få deg dame med det første, for det er en tapt sak. Det å kunne prate med ei jente som en venn tror jeg er en god måte å "av-vepne" jentene på. Et lite tips er også å innse at du ikke har noe å tape, folk driter seg ut over alt hele jævla tiden, hvis du først innser at verden ikke går under hvis du får avslag fra ei jente så trenger du ikke manne deg opp eller drikke deg kake for å snakke med ei jente.

hver deg selv vil jeg si er det viktigste du kan gjøre uansett hva enn du gjør.

veldig enig med bluepass.....vær deg selv.......ikke gjør deg om til noe du ikke er....
jeg er 100% meg selv............djevelsk,kåt,snill,ydmyk og alt annet som jeg måtte føle jeg er....det er meg take it or leave it...........det er mer attraktivt med en mann som er seg selv og stoler på seg selv enn en som tror han er gud og gjør alt feil...........

Det du må være klar over er at de aller fleste mennesker på kloden er ikke verdt å redde ut av et brennende hus. Det samme gjelder for jenter. De fleste er idioter uten mye aktivitet i toppetasjen, men om du hadde sett litt utenfor disse sminkefjellene vil du finne jenter som er langt lettere å snakke med, og som du vil ha i nærheten selv etter ladningen er skutt ut

Har heller ikke lyst på en sånn sminkedokke, ser jo helt jævlig ut og de har jo ikke noe i toppetasjen heller som du sier. Men problemet mitt er at skolen min nesten bare har sånne sminkedokker og de som ikke er det, er opptatt eller så liker jeg de ikke.
Det ble nevnt ovenfor her at å skaffe seg en veninne er en god "ide" for å bedre på snakkekunnskapene.

Har blitt litt venn med ei i klassen nå, dama til en kompis av meg. Hun klarer jeg å snakke med, men har et lite problem xD Når hun snakker til meg og snakker om en jente i klassen hun ikke liker eller noe sånt. Så blokker jeg henne bare ute så plutselig har jeg gått glipp av mye hun har sagt. (Etter hun er ferdig med å baksnakke og)

nemen vennen da....har du tenkt på å se etter litt eldre damer da.....

Har tenkt på det ja.. Men har mer lyst på en kjæreste som er på jevn alder med meg da^^ Men et par år eldre gjør jo ingen ting da.

Får vel håpe jeg møter ei etterhvert ;D


EDIT: Leif's

ja nå tenkte ikke jeg på 50 år gamle damer heller da.....

ok ><, hva mente du da?

nei tenkte vel mer på damer som kanskje er 3-6 år eldre enn deg

ja det kan jo funke det og da.

Dette her er litt off-topic men er noe jeg har lurt på lenge. Når man ser på film og noen skal gifte seg spørr mannen ofte foreldrene til bruden om han får lov til å gifte seg med henne.
Er dette normalt å gjøre eller er det bare en greie på film?
En annen ting også; Hvor lenge er det vanlig å være sammen før man gifter seg? Og fåår man flytter inn med hverandre?

Det henger sammen med gamle tradisjoner der far var husets overhode og var den som giftet henne (sin datter) bort. Da ble det sett på som naturlig og korrekt å spørre far om tillatelse til dette. Det er han som skal godkjenne om datterens gifteemne er godt nok i henhold til kravene.
At mange fremdeles gjør dette i dag henger nok sammen med en blanding av tradisjoner, respekt og romantikk. Mange er svært tradisjonelle når det kommer til etikette rundt det å inngå ekteskap.

Hvor lenge man bør være sammen er ikke så lett å svare på. Det er et høyst individuelt spørsmål. Men er man svært ung bør man ha vært sammen en god stund før man inngår ekteskap. Dette er fordi man forandrer seg svært fort i årene etter myndighetsalderen, 18 år, og dette kan fort endre forholdet til partneren.
Det er lettere med å dele leilighet. Det er en god erfaring som i mine øyne også er nødvendig før et eventuelt ekteskap. Man lærer både seg selv og sin partner bedre å kjenne når man bor sammen. Heller ikke her finnes det noen regel for tidspunkt, men det bør være noe begge er enig i og har lyst til. Å presse seg inn sammen i en leilighet for første gang uten at man føler seg klar for det kan være en direkte negativ erfaring for mange unge. Ikke har man erfaring til å takle alt det nye som oppstår av konflikter og mange forhold tar slutt pga dette.
Nå skal du ikke føle deg redd etter å ha lest dette. Du er ung og har mye foran deg som skal læres og den beste måten er ofte å kaste seg ut i det, men med et åpent og kritisk sinn. Respekt for sin partners behov for å være alene er et tema du vil erfare første gang du bor sammen med noen. Det er ikke så veldig annerledes enn det du er vant til hjemmefra, du har nok flere ganger opplevd behovet for å være for deg selv. Men vonde følelser som sjalusi kan fort dukke opp når din elskede partner trekker seg unna for litt alenetid. Dette er normalt, men en ny erfaring som må oppleves. Med gjensidig respekt og god kommunikasjon kan svært mye løses på en enkel måte, selv om det ikke alltid føles like lett.

Lykke til

Ok, tusen takk for svar