Det pleier å være litt romslig mellom banda, da er det mulig å posisjonere seg hvor man vil. Det er selvfølgelig trang foran scenen hele tida, men det går ann å trøkke seg frem. Personlig liker jeg å stå i linje med scenen og miksebordet, og ikke helt foran, for da er det fort at noe av lyden forsvinner forbi. Gjerene at sangen høres langt ute i lydbildet. Og hvem vil vel gå glipp av Till Lindemanns halvsure live-stemme, he he. Vet ikke om dette blei noe godt forklart. Og til slutt: det skal være svett, blåmærker, nedtrampa tær, og susing i øra etter en god konsert av dette kaliber. Dette blir nesten bedre enn sex, bare nesten
|
