forslag til behandling for folk som kanskje er avhening av NP

er jo endel som er avhengige av fjesboka ( facebook) de er inne der stadig vekk og er der mens de er på jobb også. Nå må de få behandlig for sin avhenighet av fjesboka og twitter.


Men da vil jeg gjerne høre hva slags behandling de skal få som er avhening av Naken prat? finnes helt sikkert de også, eller som er i faresonen til å bli avhenging.

Nå venter jeg på å høre gode forslag fra dere der ute

=============

Mine foreløpige forslag er:

1. en heidundrandes fest, så en glemmer at man tilhører her inne
2. et stort "fest " treff som fører til pulings, hvor ingen kameraer eller mobil er lov.

__________________
manchester united, always one united

Jeg er enig i begge Sette i gang en fest på et lukket omeråde, med innleide vakter som sørger for at det ikke er kameraer og mobiler til stede. Sjenkebevligning og full pakke.


Melder meg selv frivillig til å være med i en evt. festkomite

Hiv pc'n


DC

Et annet alternativ kan være å opprette ANP - Anonyme Nakenpratere. Kanskje får man til og med støtte fra Staten, hvem vet.

Eller så har jeg hørt mye bra om elektrosjokkterapi. Et kraftig støt i nøttene hver gang man prøver å logge på NP skulle vel kurere de fleste...

Men som moderator her inne anbefaler jeg selvfølgelig på det groveste å forbli her inne og være så aktiv som mulig, det er den letteste måten å stimulere hjernens belønningssentre på slik at man kan få den nødvendige dosen serotonin eller hva nå det stoffet som skaper følelsen av tilfredshet heter.

__________________

Ceterum censeo Carthaginem esse delendam.

Obcludo! Futuo mecum!

Les novella mi, sier jeg!

tror jeg støtter den siste....

Stoffet heter dopamin

Dopamin da, seh!

På videregående fikk jeg beskjed om at jeg hadde talent for å se sammenhengene i ting, men trengte å trene mer på å huske detaljer.
Tror kanskje de hadde litt rett, når jeg tenker meg om.

__________________

Ceterum censeo Carthaginem esse delendam.

Obcludo! Futuo mecum!

Les novella mi, sier jeg!

Men stripe....elektrosjokk kan jo være deilig.... Nei...som sagt...hiv pc'n

DC

I disse tider har jo de fleste ferie etterhvert. Da er det bare å følge i Lars Monsens fotspor, langt vekk fra damer, erotikk og alskens dippedutter.

Den første dagen går nok greit, man har mer enn nok med å få sekk og utstyr til å sitte riktig, komme inn i rett turtempo, fange middag og jage mygg.

Dag nr. 2 kommer imidlertid abstinensene for fullt når freden senker seg over leirbålet. Da er det opp med mobilen for å ta en aldri så liten titt innom NP. Skjermen er altfor liten og halvveis blendet av sol, men ikkeno problem; det er bare å myse og lene deg fremover, samtidig som du legger ei hånd på kuken. For dette kan du bare ikke gå glipp av.
"BRAK!"
Brått blir surfeseansen abrutt av kvister som knekker...-"Hva var det? -Hvor? -Hva pokker var den lyden? -Hjeeelp!"...Og jaggu får du se storoksen slukke tørsten nede ved vannet. Hjertet hamrer av det imponerende synet, men med buksa på knærne gjenvinnes etterhvert fatningen og mobilen glir ned i lomma på sekken til fordel for kameraet. Et brunstigere syn er sjelden vare. Etterpå går du i posen med et smil om munnen og NP er glemt for denne gang.

Dag 3 er målet ei forblåst koie, som ligger ved enden av et sagnomsust fiskevann. Etter ensomme timer med strabasiøs jomping gjennom myrlendt terreng, har du akseptert myggen og nærmest blitt immun mot kløen. Da veit du at du snart er fremme.

Vel borte ved husveggen oppdager du tegn på at det er andre folk i nærheten. Du drar kjensel på en sekk og ei solid fluestang som står ved siden av døra og ut spretter ingen ringere enn Fiskelaus-Jens. Mannen er en levende legende i disse traktene og viden kjent for sitt heftige hjemmebrygg.

Fluene går i vannet og lykken står bi; 5 flotte ørreter ligger straks og surrer fristende i panna. Etter måltidet kommer spriten frem og selv om ingen helt forstår hva Fiskelaus-Jens sier, går praten livlig for seg. Det går mye i damehistorier...eller var det om dyr? Nei vettu hva, det MÅ da være damer han snakker om...Skummel mann, han Jens.

Mørket kommer som julekvelden på kjerringa og krybba kaller gjennom akevitt-tåka. Merkelige drømmer om sauer og tilslørte lammelår passerer langt der bak i bevisstheten. Nok en dag uten NP er forbi.

4. Dagen går i bjønnterreng. Det frister veldig å dra frem mobilen, kanskje ta en morgenrunk til de nye, lekre bildene du vet ligger og venter på deg online. Men nei, best å spare på batteriet i tilfelle bamsefar skulle ha stått opp med feil bein og vise seg fra sin barbariske side. I nødsfall må du jo kunne kalle på hjelp.

Dine knallharde prioriteringer tyder på at kuren begynner å virke. Hadde dette vært
dag 2, ville bjønn vært bjønn og Nakenprat mye viktigere enn å overleve.

Vandringen byr ikke på de helt store opplevelsene. Stien er enkel å følge og blåbærkongen glimrer med sitt fravær. kanskje like greit, det nærmeste du har vært rovdyr tidligere er jo Vassfaret bjørnepark som fjorten-åring. Sola står høyt og du stopper opp for å drikke. "-Hva var det for en lyd? -En skikkelig sangfugl kanskje?" Du huker deg ned og følger lyden. Ingenting å se... kanskje innbildning? Gudene vet hva ensomheten gjør med hodet, men lettere sinnsforvirret etter 4 dager? Nei, det kan vel ikke stemme. En grøssende tanke skjenkes historiene om skogshuldra, den underjordiske kvinneskikkelsen med katteører...

"-Heisann! Flere som er på tur i finværet ser jeg"
Du kvekker til og kaster deg rundt i forsvarsstilling. Ei nydelig dame med bærbøtte i hånda åpenbarer seg bak en busk. Hun smiler, trolig av den klønete og lett paniske manøvern du nettopp foretok deg.
Noen stille sekunder følger før du gjenvinner selvtilliten. "-Joda, har begitt meg på en ukes vandring i området for å få litt fred og ro" svarer du. Selvsagt intet ord om den egentlige motivasjonen.
Du måler henne med øynene. Følger tightsen oppover de slanke bena, hviler et sekund ved den såvidt synlige kløften i skrittet. Herlige hofter, fastslår du, før blikket igjen bråstopper ved de duvende brystene. Selvfølgelig, her ute bryr vel ingen seg om å ta på BH før de går ut døra. Ansiktet er markert og tyder på at hun er endel eldre enn deg. Men med det lange, lyse håret og spenstige kroppen, tar hun seg virkelig flott ut.

Hun forteller at hun pleier å tilbringe somrene på en nedlagt seter i nærheten, den hadde visstnok tilhørt familien hennes i generasjoner. Tidligere var hele familien tilstede, men som nylig separert og med to gutter i fjortis-alder, var det bare henne her denne gangen.
"-Om jeg slår til på invitasjon til middag? - Selvsagt gjør jeg det. -Nå har jeg spist fisk 3 dager på rad og begynner å bli litt lei".

Hun nikker mot en sti og du innordner deg bak henne. Du drømmer om et skikkelig måltid og det gjør jo ikke saken verre å se de deilige rumpeballene som danser foran deg på veien mot målet.
"-Det var godt jeg bestemte meg for å plukke bær akkurat i dag da", sier hun muntert. "--Og utbyttet er det ingenting å si på, dette holder jo til langt mer enn dessert".

Mens dere går skjenker du en takk til Lars Monsen, som den store inspirator for turen din. Men hva pokker er den mannen laget av, som kan styre unna kvinnfolk og leve på fisk i ukesvis. Kanskje han rett og slett krydrer tilværelsen med Nakenprat på mobilen?

Det der var en god ide