Hvordan ville du ha reagert?

Såklart hvis en barndomskompis hadde sagt det så hadde det ikke gjort meg en damn shit. Men hvis det var en som jeg kun hadde kjent i en måned eller to så hadde jeg selvfølgelig begynt å lure på om det var grunnen til hele vennskapet. Men det er jo måte på hvor selvgode man skal være, selv om en person er homo/bi så er det jo ikke selvsagt at den personen liker deg. Vi som er heterofile liker jo ikke alle kvinnfolk heller, det er mange damer som ikke er min smak hvertfall.

Samme som korsetgutten, hadde det vært en venn over lang tid hadde jeg ikke brydd meg noe særlig, ettersom jeg ikke tror vennene mine hadde forandret seg noe særlig.
Jeg er allerede mistenksom på to av mine beste venner, ettersom de kun er med hverandre, spiller alltid spill/ser film sammen, og aldri er med jenter.
Uansett er dette greit, ettersom jeg har vært venner med dem siden barneskolen, og venner varer ut hele livet (forhåpentligvis).

Bryr meg faen om hvilken legning folk har. Couldn't care less.

Hadde en kompis da jeg gikk på ungdomsskolen. Han kom ut av skapet i slutten av 10-endeklasse. Han var en av de jeg hadde mest kontakt med og støtet han bort. En kjempegrei kar og jeg angrer på at jeg sammen med alle andre støtet han bort. Bare noe inni meg som den gang sa at dette var helt galt. Han hadde ikke dusjet etter gymnastikk noen av årene på u-skolen men satt i et hjørne og så på resten av oss mens vi dusjet før han gikk til bussen når vi begynte å bli ferdige. Vi spøket ganske mye med hverandre om at han var homofil og bare satt der for å se på oss. Ble derfor ganske "panikk" da han kom ut av skapet og alle gikk rundt og beskyldte han for å bare ha vært i garderoben etter gymmen for å titte på oss. Lett for en 15/16åring å skyve han bort da i fare for å henge med homoen og bli beskylt for å være det selv. tenker tilbake på skolen da han bestandig ble kjæreste med de "fæleste" jentene som ingen ville ha noe med å gjøre. Senere sa han at han gjorde det kun for at ikke noen skulle tro han var homofil.

Hadde en av mine kompiser i dag fortalt meg at han var homofil eller bifil ville jeg beholdt vennskapet og ikke støtet han bort. Personen er fortsatt den samme selv om han forteller dette. Han har jo ikke plutselig bare en dag funnet dette ut og sagt det med en gang men mest sannsynlig visst det lenge og vært forsiktig for å ikke vise det. Kanskje man hadde fått en venn som torte å være seg selv og ikke skjule ting. Er man gode venner så har ikke slikt noe å si.


Angrer som sagt fortsatt på at ble støtt bort. Ble aldri samme gutten igjen og etter videregående flyttet han fra byen og har ikke sett ham siden. Han har brutt kontakten med alle som var vennene hans. Men har hørt at han har fått seg guttekjæreste og har det flott der han bor nå.

Blitt enda bedre kompis men fyren, siden jeg faktisk har noe felles med vedkommende

Hm, jeg har ikke noen guttekompiser. Så guttene jeg møter er homo eller bi uansett

Men hvis jeg hadde hatt det, hadde vel bare blitt glad. Beskyttet han fra alle de homofobe idiotene, og kost meg litt med han en gang i blant

Min bestevenn kom ut av skapet for 10 år siden. Utover at det var utrolig overraskende, og at det ble litt småkleint siden det viste seg at han var forelsket i meg, så ga jeg egentlig faen i det. Han forandret seg ikke i det hele tatt, og vi er forsatt bestevenner. Er dog glad han ikke er keen på meg lenger

Denne tråden er kjempegammel..

Spiller legningen til en VENN noen rolle da????

Hadde han kommet ut av skapet, anser jegg jo han for å være i en vanskelig fase, og jeg hadde derved støttet han etter beste evne.

Han hadde vel bare blitt en enda nærere vennm siden han er ærlig og står fram med sin legning, med de påkjenningene det måtte medføre

Samma det vell.... Er fremdeles den samme fyren som du kjente 5 min før an sa det... så med mindre an skiftet totalt utseende fra Ron jeremy til mr melk ell no så e da berre skit å kanel for min del...(hadde vel heller prøvd å finne ut korleis an fikk det til?
Eg liker jenter så kan han like akkurat ka kjønn an vil for min del
Eneste som kan ver irriterende er dersom en homofil prøver seg og ikkje tar eit nei for eit nei.
Men som sagt det er fremdeles samme personen som du har snakket med hele tiden...

Utfra spørsmålsstillingen så antar jeg at denne tråden er ca 17 år gammel

Dette har hendt flere ganger, og jeg har de fremdeles som venner.. Ser ingen grunn til å ikke ha dem som venner selv om de forelsker seg i samme kjønn?? De er da ikke blitt helt fremmede heller.. De er faktisk den samme personen jeg kjente før de fortalte det...!!!