Faen jeg er så ensom!

Fy faen jeg er så jævla ensom. Jeg hater jula, den minner deg om hvor jævla ensom du er. Venner og familie som tar med seg kjærestene sine på middag....

Livet suger hardt.

Jeg er 18 år, lider av depresjon, angst og ocd (obsessive-compulsive disorder). Går på medisiner som ikke hjelper en dritt, snakker med psykologer som ikke gjør nytten sin.

Har aldri hatt en kjæreste, og er derav en ukysset jomfru. Sliter veldig med sosiale situasjoner (angsten), og lurer på om jeg faen meg NOEN gang kommer til å klare å gå ut på f.eks en fest.

Faen ta russetiden, den klarer jeg heller ikke involvere meg i. Jeg hater å høre folk fortelle om hva de gjorde på russekroa i helga, og hvem som knuller hvem. Jeg føler meg så JÆVLIG utenfor.

Faen! Jeg hater å være så ensom, jeg HATER å ikke ha noen å snakke med. Fy faen, faen, faen, faen, faen!

Fy faen for en taper jeg er.

Fuck jula, fuck livet!

En ting får du ikke lov til å si.. Og det er at du er en taper.. ALDRI... For det er du nemlig ikke.

Om det kan være til noe hjelp så kjenner jeg to stykker som har vært i ganske så lik situasjon som det du er i nå. De lever et tilnærmet normalt liv i dag men dog etter mye krig mot seg selv. Jeg har fått ett lite innblikk i hvordan en slik hverdag er, og jeg skjønner at du syns det er helt for jævlig. Stå på!!! Jeg tror ihvertfall på deg!

Som et lite spark i ræva fra meg: Vil du, så kan det bare gå en vei, og det er oppover..

Godt sagt!!
Sender positive ønsker om at det skal gå bra med deg

Hei! Tusen takk for oppløftende ord, setter veldig stor pris på det.

Sier spesielt takk til largactilavhengig for en flott PM! Godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det litt vanskelig. (Noe jeg selvfølgelig var fullt klar over, men er fortsatt greit å få det bekreftet en gang i blant. ; ))

Jeg er forresten ikke largactilavhengig... Jeg bare liker å tro det..

Hei go'gutten!

Kjipt å høre at du har det slik! Jeg har også vært nedfor innimellom, og jula har jeg ikke så mye til overs for da alle vennene mine blir "tatt" fra meg, og jeg må sitte sammen med min egen kjedelige familie.

Når det er sagt, har jeg ingen ting å klage over - og jeg har heller aldri følt at jeg har måttet ty til medikamenter eller profesjonell hjelp for å komme over mine bølgedaler.

Det er uansett kjipt å høre at du ikke har det så greit, men det er for så vidt bra at du er såpass åpen om det. Hvis det er noen trøst synes jeg du er tøff som står fram med dine problemer, og så synes jeg du har noen skikkelige deilige bilder inne på forumet her.

Å svartmale alt og "fuck'e" både det ene og det andre, er ikke like tøft - men jeg skjønner godt at livet kan være frustrerende og at det er fint å kanalisere sinnet gjennom kortsiktig hat.

Til jenter der ute: Å ha en verkende pung hengende mellom beina og et lem som finner det for godt å heise seg i tide og utide, samme hvor ensom en føler seg, gjør det ikke akkurat lettere å være ung, frustrert mann i dagens samfunn. I hvert fall ikke når det er så mange deilige varianter av dere der ute.

(Sier jeg da som ikke sier nei takk til en deilig pikk heller.. Nei, nå sporer det av her.)

Go'gutten: Håper alt dette ordner seg og at du finner noen å elske her i livet. Og så er det bare å ta kontakt, dersom du trenger noen å prate med eller støtte deg på.

Jeg skal i hvert fall prøve å hjelpe så godt jeg kan!

Fortsatt god jul til alle!

Mvh Pelle.

Jo, Pelspelle, det blir nok litt dumt å "fucke" alt som du sier. Å legge alt for hat er nok ingen løsning, ting har bare en tendens til å boble litt over på denne tiden av året.

Hver dag er liksom en kamp. Hver eneste gang jeg våkner, pleier jeg å ligge å "snakke" litt til meg selv, og si at jeg aldri skal gi opp, og at jeg må fortsette "å kjempe", hvis det lager noen mening da. Samtidig føler jeg meg som en liten idiot de gangene jeg "synes synd på meg selv". Jeg tenker f.eks på folk som lever i fattigdom, og hvor jævlig mange her i verden har det. Sammenlignet har jeg kanskje et luksusproblem, men jeg klarer fremdeles ikke å la være og synes litt synd på meg selv en gang i blant.

Hverdagen har blitt tung. Jeg må ta sovepiller for å i det hele tatt ha sjangs til å sovne. Hvis jeg ikke gjør dette, kan jeg legge meg klokken 10, og ikke få sove før i 4-5 tiden om natten. Blir bare liggende å tenke, gruble...

Jeg har ikke noe i mot et par middager med min familie, det er ikke det, men når jeg ser søskenbarn osv som har med seg kjærestene sine osv blir jeg litt nedfor. (Veldig nedfor egentlig, spesielt etterpå, når folk går hjem. Da blir jeg bare sittende for meg selv og føle meg helt tom!)

Hadde det bare vært slik at vennene mine hadde blitt "tatt fra meg" i jula, hadde nå det vært en sak. Saken er at jeg har aldri noen å være sammen med på fritiden resten av året heller. Jeg har da noen venner, som jeg snakker med de gangene jeg møter på skolen, men det siste året har også disse glidd mer og mer fra meg. En gang i blant prøver jeg febrilsk å "få noe på gang", ved f.eks å invitere et par av dem med på kino, noe de sier ja til i ny og ne. Men det blir liksom med det, og det kan gå ukes/månedsvis mellom hver gang dette skjer.

Jeg har ikke vært slik hele livet, men har slitt spesielt de siste 6 årene. Jeg pleide imidlertid å være litt mer med venner på fritiden for... tja... 2-3 år siden kanskje, men dette var også lite. Problemet er bare at ting utvikler seg i feil retning, og jeg blir mer og mer isolert.

dette er har jeg å si:
FY FAEN slutt å syte så inni HÆLVETES mye da..
dette er ikke rette plassen om å sutre over ditt liv..
gå ut å gjør no med d med... noe annet hjelper ikke skal jeg si deg

alene? ... en tredjedel av norges befolkning sitter singel og alene lizzm.. velkommen inn i klubben...
livet er ikke værre en du gjør d til selv..

alle lider av noe... du er ikke den eneste.. så ikke klag så jævlig..
selv har jeg hatt depresjon, angst, sosial angst og alle slags andre lidelser..
men vet du hva? LØFT PÅ RÆVVA DI.. ut og møt folk,eneste som hjelper ... å sitte jatte med en "psykolog" funker ikke..
ordna seg jo for meg(noen mener d ordna seg FOR mye men)

jeg runder straks 21, og er fremdeles ukyssa(og ja jomfru å)... så BUZZ OFF ..du slår ikke meg
...du vil aldri finne ut om du klarer å gå på en fest, uten å prøve d ...så nokk en gang, få hånda di bort fra snoppen og kom deg ut av romet ditt...

jeg har vært russ TO ganger.. like edru hver gang, men var med på en fest eller to..følte meg utenfor JA , men jeg var i d minste sosial ett par ganger...
hvem som knuller hvem har du jo egentlig ikke NOE MED ... så sånt skal du ikke tenke på... d er andres privatsak..
men som sagt, tipper d er lite utvalg av damer på rommet ditt..


foreldre er en fin ting, har du ikke d ...prat med en venn.. utrolig hvordan folk bryr seg, selv om DU ikke tror d ..

vell, du fucker i d minste NOE da...


så nå kan folk bare flette huden min full ..

Hold kjeft, May. Hva faen var poenget med det der? Du kjenner ikke meg!

nei, men du trenger å få gnidd tryne inn i virkligheten...våkne opp å innse at du sutrer over ting som er helt normalt ..
utrolig hva du oppnår ved å forlate huset en gang i blandt duden..

Jeg har veldig vanskelig for å tro at du vet hva depresjon, angst og OCD dreier seg om.

Det er ingen tvil om at det er JEG som må gjøre noe med saken. I tilfeller som dette er det alltid personen det gjelder, som må ville gjøre noe for å forbedre seg, ingen andre kan stå for dette. Nå har det seg slik at jeg jobber jævla hardt med meg selv, hver eneste dag! Nå har jeg et halvt år igjen av videregående, og skal dedikere det jeg klarer til å prøve å stå i de fleste fagene der. Etter dette, har jeg bestilt behandling for OCD. Behandlingstilbudet er desverre dårlig, og ikke-eksisterende i stavanger, hvilket vil si at jeg må fly på dagsturer til oslo for å gjennomgå en lang og omfattende behandling.

Så kom faen ikke her å si at jeg må få virkeligheten gnidd inn i trynet.

Det er godt mulig at jeg tar feil, men for meg virker det som at du tror at folk med depresjon og andre lidelser bare kan knipse med fingrene, og si at "fra imorgen av skal jeg ikke være deprimert lenger", "imorgen skal jeg være kjempe glad". Det fungerer på ingen måte slik!

Det er jævla lett for andre å si til en tvangslidende at "nå må du faen meg slutte å vaske hendene dine hver gang du har tatt i kjøleskapsdøra". Men uansett hvor absurd det høres ut for DEG, kan det virke opp mot uoverkommelig for personen det gjelder.

jeg leste forleden dag en god artikkel om OCD i stavanger aftenblad, hvor det å ha en tvangslidelse som f.eks å måtte vaske seg hele tiden, ble sammenlignes som like ille som hvis en person med høydeskrekk måtte hoppe i fallskjerm.

Jeg er fult klar over at virkeligheten er et faktum, og jeg er på ingen måte en fyr som alltid går rundt og sutrer. Jeg kjemper med meg selv hver fuckings dag, jeg trener mye, og gjør så godt jeg kan! Men må det bety at jeg ikke skal få lov å ventilere litt en gang i blant? Nei, det gjør det faen meg ikke.

Så smell igjen brødskuffen din hvis du ikke har noe mer intelligent å si enn "ta deg sammen!".

Nå aner ikke jeg hva du faktisk vet om depresjon og angst/tvangslidelser, og jeg prøver heller ikke å gi uttrykk for at jeg "vet hva slags type person du er". Jeg aner nemlig ikke en dritt om deg og ditt liv. Jeg sier bare at basert på det du skriver her, viser du veldig liten forståelse for hva du snakker om.

takk og farvel

Edit.

Men vennligst ikke oppfør deg som at du kjenner meg, og når ble det bestemt at du var definisjonen på virkeligheten? Virkeligheten kan oppleves meget forskjellig basert på hvilke øyene den sees gjennom.

Og nå sender du meg melding på PM og sier at jeg er skrudd?

Sitat:

Hehe,trodde dette var et "porr" forum, ikke "ask Dr. Ruth".....
Go jul til både sutrekopper og dere andre kåte smådjevler....hehe

nå sutrer du igjenn...
se på ting med ett SMIL

og jeg vet så mye mer enn du tror..
så ikke kom med dine lange avhandlinger om alt og ingenting

Javel.

Takk til de som har gitt meg seriøse svar i alle fall, jeg setter pris på det.

Og forresten May, hvis du leser innleggene mine en gang til, presiserte jeg jo at for alt jeg vet, kan du ha veldig god innsikt i hva du snakker om. Jeg sier bare at du ikke viser så veldig mye av denne kunnskapen, som du snakker så fint om, her i innleggene dine.

Men jeg kan godt si det igjen: Jeg prøver på ingen måte å fortelle deg hva du vet og eller ikke vet. Som sagt, jeg vet ingenting om deg. Men jeg synes det begynner å bli litt tynt, når du vender til "du er skrudd", og at du hele tiden forteller meg at jeg sutrer.

Det er ganske tydelig at du ikke er interesert i denne tråden, noe som er din fulle rett - men kan du ikke bare holde deg unna, da?

What's the big deal?

(Dessuten kan jeg komme meg så mange "avhandlinger" jeg bare vil)