Nakenprat med pornofilmer, sexleketøy, sexbilder , erotisk chat , norsk porno og erotikk
Side 4 av 4 FørstFørst ... 2 3 4
Viser resultatene 46 til 60 av 60
  1. #46
    Medlem siden
    Mar 2011
    Innlegg
    348
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av DoggingOslo
    Jeg ser til stadig annonser og innlegg her på NP med til dels svært grove stavefeil og manglende ferdigheter i grunnleggende gramatikk. For meg representerer dette "turn-off" og gir et dårlig inntrykk av personen(e) bak. Et tips til alle er å lese nøye gjennom sine strofer, før man publiserer.
    Så det du sier er at vi som har dysleksi er dårlige mennesker?
    Man kan være gode mennesker selv om man ikke kan skrive korrekt.

  2. #47
    Medlem siden
    Jul 2013
    Innlegg
    267
    Fylke
    Sogn og Fjordane
    Kjønn
    Kvinne
    Sitat Opprinnelig skrevet av chartec
    Så det du sier er at vi som har dysleksi er dårlige mennesker?
    Man kan være gode mennesker selv om man ikke kan skrive korrekt.
    Når det snakkes om rettskriving er det alltid noen som drar opp dysleksi-kortet.

    Når representanter for helsenorge går ut og sier at overvekt er et økende problem og at folk burde legge inn litt mer trim i hverdagen, så er ikke det synonymt med at de kaller folk som sitter i rullestol for noen late unnasluntrere.

    Ingen her har noensinne sagt at de som har dysleksi er dårlige mennesker.
    Ut ifra min erfaring klarer de fleste med dysleksi å starte en setning med stor bokstav, de anstrenger seg litt for å skrive riktig, og de har gjerne en annen formulering enn de hurtig-tastende, anti-korrekturlesende jyplingene som tekster ved å hamre det ene eller andre hodet mot tastaturet, så det går gjerne greit å skille mellom dem.

  3. #48
    Fortapelse Guest
    Uansett om man har dysleksi eller ei, så vet man at dårlig norsk gir et dårlig inntrykk. For de som har dysleksi er det urettferdig - de må anstrenge seg i en betraktelig større grad for å kunne gi like godt inntrykk skriftlig.

    Personlig har jeg mange venner med ganske kraftig dysleksi, som både klarer å skrive høvelig ren norsk, samt fullføre tunge utdanninger.
    Unnskyldninger hjelper en ikke å prestere.

  4. #49
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Tror nok de fleste som virkelig har dysleksi, har såpass med vett, at de aktivere stavekontrollen i sin browser.

  5. #50
    Medlem siden
    Apr 2010
    Innlegg
    351
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Mann

    Å eller og

    Å eller og
    «Å» forteller at det følger en infinitiv etter, og kalles derfor infinitivsmerke, mens «og» tilhører ordklassen konjunksjoner (forbinderord).

    Hovedregel
    «Å» står bare foran verb i infinitiv, mens «og» forbinder (står mellom) sideordnede ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver.

    Det er ofte når og står mellom to infinitiver, som i eksempelet «Jeg får så lyst til å hoppe og danse», at vi kan komme i tvil om å eller og. Da kan vi enten prøve å hjelpe oss med et knep som kalles fortidsprøven, eller finne ut av den grammatiske sammenhengen.

    Fortidsprøven
    Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum) og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandres, skal det være «å» foran den neste (som da står uendret). Hvis begge (alle) går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.

    Et litt komplisert eksempel:

    Å prøve og/å lære og/å lese å/og skrive swahili tar tid.

    Vi undersøker forholdet mellom de enkelte infinitivene med fortidsprøven (vi kan se bort fra den første, for det kan ikke stå og foran prøve, siden det ikke er noen annen infinitiv først):

    a) å prøve og/å lære det
    b) å lære og/å lese og skrive swahili
    c) å lese og/å skrive swahili

    Vi forsøker å snu infinitivene i a til fortid og får da: «(De) prøvde å lære det.» Siden bare den første forandres, blir det å foran den neste: «Å prøve å lære det.» Vi tar b på samme vis, og også her går bare den første infinitiven over til fortid: «De lærte å lese og skrive swahili.» Det gir: «Å lære å lese og skrive swahili.» I c derimot får vi: «De leste og skrev swahili.» Her forandres begge infinitivene, og det blir og foran nummer 2: «Å lese og skrive swahili.»

    Den riktige løsningen blir dermed slik:

    Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
    Noen spesialtilfeller

    Ligge og prate
    To sideordnede infinitiver forteller ikke alltid om to separate handlinger. Den første infinitiven kan si mest om måten handlingen foregår på. Slik er det ved forbindelsene ligge å/og ..., sitte å/og ...; stå å/og ... Hvordan skal vi skrive i disse tilfellene?

    De fikk lov til å ligge og/å prate.
    Han måtte sitte og/å skrive.
    Dere ble stående og/å krangle.

    Vi kan forsøke med fortidsprøven og prøve å snu infinitivene til fortid. Vi får da: «De lå og pratet», «Han satt og skrev» og: «Dere stod og kranglet», så det skal være og alle stedene.

    Dra og handle
    Etter forbindelser som dra og ..., gå og ..., være med og ... kan å pluss infinitiv bare brukes med en preposisjon foran. Ligger det hensikt i ordene dra ..., gå ..., får vi det godt fram med for å: «De ville dra for å handle.» Vi kan også skrive: «Vi ville være med på å feire deg.» Oftest er det likevel best med og: «De ville dra og handle», «Vi ville være med og feire deg».

    Ut og spise
    I forbindelser som «Skal dere ut og spise?» har vi bare en infinitiv, men siden det heter «De var ute og spiste», kan vi tenke oss at det er utelatt en infinitiv her (dra, gå, reise e.l.), slik at det bør hete: «Skal dere ut og spise?», «Han ville ut og prøve lykken» osv., med og.

    (Komme) ut å kjøre
    Derimot er komme ut å kjøre og være ute å kjøre stivnede uttrykk med overført betydning («oppleve vanskeligheter») og obligatorisk å: «Hun kom ut å kjøre», «Han var ute å kjøre».

    Vær (så) snill å ...
    Høflighetsfraser med vær (så) snill/vennlig og/å ... utgjør et problemområde for seg.

    I utgangspunktet viser fortidsprøven at begge infinitivene går over til fortid:

    Være snill og/å ... > Han var snill og (hjalp meg).
    Være vennlig og/å ... > De var vennlige og (fjernet seg).

    Formuleringer som «Vær snill og hjelp meg» og «Vær vennlig og fjern dere» må dermed være greie (på både bokmål og nynorsk). Ofte kommer det inn et så her òg, og det kan også passere: «Vær så snill og hjelp meg» og «Vær så vennlig og fjern dere».

    På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: «Vær så snill å hjelpe meg», «Vær så vennlig å fjerne dere». Infinitiven står da som utfylling til så, og vi kan si at den forteller hvor snill/vennlig det gjelder å være. På nynorsk er det tradisjon for å bruke infinitiv uten så her: «Ver snill å hjelpe meg», «Ver venleg å fjerne dykk».

    Vær så god
    Vær så god er en utpreget høflighetsfrase og uttrykker i utgangspunktet innbydelse, ikke appell eller påbud. På nynorsk kan man sløyfe så her og skrive ver god (kan også bety «ver venleg»). På grunn av bruk og betydning gir det liten mening å snu disse vendingene til fortid.

    Bortsett fra det obligatoriske så på bokmål svarer disse vendingene helt til dem med «Vær snill ..» og «Vær vennlig ...» ovenfor. Alle de følgende variantene er dermed akseptable:

    Bokmål: Vær så god å forsyne dere. – Nynorsk: Ver (så) god(e) å forsyne dykk.
    Bokmål: Vær så god og forsyn dere. – Nynorsk: Ver (så) god(e) og forsyn dykk.

    Infinitiv som utfylling
    Infinitiver kan stå som bestemmelser til andre ord. Enkelte adjektiv, substantivfraser o.l. krever så å si å bli utfylt med en infinitiv som underordnet bestemmelse. Her er noen tilfeller der det skal være å, men der mange gjør feil:

    sofaen er god å sitte i (utfylling til god)
    jeg har den glede å hilse fra far (utfylling til den glede)
    sant å si (utfylling til sant)
    så å si (utfylling til så)
    vel å merke (utfylling til vel).

    I disse eksemplene kan altså ikke og brukes.

    Grammatisk forklaring
    Grammatisk sett kan setningsledd være underordnet hverandre eller sideordnet. Et objekt er alltid underordnet verbalet, mens to verbaler til samme subjekt er sideordnet, og det samme er to objekter til samme verbal. Også deler av et setningsledd kan være underordnet hverandre eller sideordnet, som vi skal komme tilbake til.

    Eksempel:

    Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.

    Her er å prøve osv. subjekt i setningen, mens tar er verbal og tid er objekt (å prøve ... tar tid). Ser vi nærmere på subjektet, finner vi at det består av en rekke infinitiver i tillegg til å prøve. Hvordan er det grammatiske forholdet mellom dem? Vi ser på å prøve å lære først.

    Fortidsprøven gir: «De prøvde å lære det.» Etter en gammel skoleregel kan vi finne objektet ved å ta utgangspunkt i verbet og spørre slik: «Hva prøvde de?» Svaret er: «Å lære å lese og skrive swahili.» Å lære osv. er underordnet å prøve i et verbal-objekt-forhold. Det dreier seg jo ikke om ekte subjekt og verbal, siden forbindelsen ikke er en setning i presens, preteritum eller perfektum, men om det samme grammatiske forholdet mellom infinitiver.

    Det er en mindre gruppe verb – begynne, forsøke, fortsette, greie (= klare), huske, klare, lære, nekte, pleie (= ha for vane), prøve, trenge, våge, ønske o.a. – som tar infinitiv(er) som objekt. Som objekt er en infinitiv underordnet og skal ikke ha og foran seg.

    Vi ser på å lære å lese og skrive. Fortidsprøven gir resultatet: «De lærte å lese og skrive swahili.» Vi spør: «Hva lærte de?» Svaret er: «Å lese og skrive ...». Vi har altså to objekter, to infinitiver som skal ha og imellom fordi de er sideordnet. (Det kunne stått «Å lese og å skrive ...», men i slike tilfeller sløyfes ofte å foran infinitiver som ikke står først.) Helheten å lese og skrive er på sin side underordnet å lære i et verbal-objekt-forhold, så det må stå å foran lese.

    Det er sideordningen som gjør at infinitivene følger hverandre til fortid (preteritum).

    At de to infinitivene er sideordnet, går også fram av fortidsprøven, der vi fikk to verbaler: «Vi leste og skrev swahili.» Enten vi spør: «Hva leste vi?», «Hva skrev vi?» eller: «Hva leste og skrev vi?», blir svaret swahili, som er objekt for begge verbalene, som sideordnes med og.
    Sist redigert av chubbybear; 28-11-15 kl.02:29. Begrunnelse: redigert layout

  6. #51
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Like greit å lege linken inn der du har hentet denne teksten....
    http://sprakradet.no/sprakhjelp/Prak...k/Aa_eller_og/


    Sitat Opprinnelig skrevet av chubbybear
    Å eller og
    «Å» forteller at det følger en infinitiv etter, og kalles derfor infinitivsmerke, mens «og» tilhører ordklassen konjunksjoner (forbinderord).

    Hovedregel
    «Å» står bare foran verb i infinitiv, mens «og» forbinder (står mellom) sideordnede ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver.

    Det er ofte når og står mellom to infinitiver, som i eksempelet «Jeg får så lyst til å hoppe og danse», at vi kan komme i tvil om å eller og. Da kan vi enten prøve å hjelpe oss med et knep som kalles fortidsprøven, eller finne ut av den grammatiske sammenhengen.

    Fortidsprøven
    Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum) og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandres, skal det være «å» foran den neste (som da står uendret). Hvis begge (alle) går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.

    Et litt komplisert eksempel:

    Å prøve og/å lære og/å lese å/og skrive swahili tar tid.

    Vi undersøker forholdet mellom de enkelte infinitivene med fortidsprøven (vi kan se bort fra den første, for det kan ikke stå og foran prøve, siden det ikke er noen annen infinitiv først):

    a) å prøve og/å lære det
    b) å lære og/å lese og skrive swahili
    c) å lese og/å skrive swahili

    Vi forsøker å snu infinitivene i a til fortid og får da: «(De) prøvde å lære det.» Siden bare den første forandres, blir det å foran den neste: «Å prøve å lære det.» Vi tar b på samme vis, og også her går bare den første infinitiven over til fortid: «De lærte å lese og skrive swahili.» Det gir: «Å lære å lese og skrive swahili.» I c derimot får vi: «De leste og skrev swahili.» Her forandres begge infinitivene, og det blir og foran nummer 2: «Å lese og skrive swahili.»

    Den riktige løsningen blir dermed slik:

    Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.
    Noen spesialtilfeller

    Ligge og prate
    To sideordnede infinitiver forteller ikke alltid om to separate handlinger. Den første infinitiven kan si mest om måten handlingen foregår på. Slik er det ved forbindelsene ligge å/og ..., sitte å/og ...; stå å/og ... Hvordan skal vi skrive i disse tilfellene?

    De fikk lov til å ligge og/å prate.
    Han måtte sitte og/å skrive.
    Dere ble stående og/å krangle.

    Vi kan forsøke med fortidsprøven og prøve å snu infinitivene til fortid. Vi får da: «De lå og pratet», «Han satt og skrev» og: «Dere stod og kranglet», så det skal være og alle stedene.

    Dra og handle
    Etter forbindelser som dra og ..., gå og ..., være med og ... kan å pluss infinitiv bare brukes med en preposisjon foran. Ligger det hensikt i ordene dra ..., gå ..., får vi det godt fram med for å: «De ville dra for å handle.» Vi kan også skrive: «Vi ville være med på å feire deg.» Oftest er det likevel best med og: «De ville dra og handle», «Vi ville være med og feire deg».

    Ut og spise
    I forbindelser som «Skal dere ut og spise?» har vi bare en infinitiv, men siden det heter «De var ute og spiste», kan vi tenke oss at det er utelatt en infinitiv her (dra, gå, reise e.l.), slik at det bør hete: «Skal dere ut og spise?», «Han ville ut og prøve lykken» osv., med og.

    (Komme) ut å kjøre
    Derimot er komme ut å kjøre og være ute å kjøre stivnede uttrykk med overført betydning («oppleve vanskeligheter») og obligatorisk å: «Hun kom ut å kjøre», «Han var ute å kjøre».

    Vær (så) snill å ...
    Høflighetsfraser med vær (så) snill/vennlig og/å ... utgjør et problemområde for seg.

    I utgangspunktet viser fortidsprøven at begge infinitivene går over til fortid:

    Være snill og/å ... > Han var snill og (hjalp meg).
    Være vennlig og/å ... > De var vennlige og (fjernet seg).

    Formuleringer som «Vær snill og hjelp meg» og «Vær vennlig og fjern dere» må dermed være greie (på både bokmål og nynorsk). Ofte kommer det inn et så her òg, og det kan også passere: «Vær så snill og hjelp meg» og «Vær så vennlig og fjern dere».

    På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: «Vær så snill å hjelpe meg», «Vær så vennlig å fjerne dere». Infinitiven står da som utfylling til så, og vi kan si at den forteller hvor snill/vennlig det gjelder å være. På nynorsk er det tradisjon for å bruke infinitiv uten så her: «Ver snill å hjelpe meg», «Ver venleg å fjerne dykk».

    Vær så god
    Vær så god er en utpreget høflighetsfrase og uttrykker i utgangspunktet innbydelse, ikke appell eller påbud. På nynorsk kan man sløyfe så her og skrive ver god (kan også bety «ver venleg»). På grunn av bruk og betydning gir det liten mening å snu disse vendingene til fortid.

    Bortsett fra det obligatoriske så på bokmål svarer disse vendingene helt til dem med «Vær snill ..» og «Vær vennlig ...» ovenfor. Alle de følgende variantene er dermed akseptable:

    Bokmål: Vær så god å forsyne dere. – Nynorsk: Ver (så) god(e) å forsyne dykk.
    Bokmål: Vær så god og forsyn dere. – Nynorsk: Ver (så) god(e) og forsyn dykk.

    Infinitiv som utfylling
    Infinitiver kan stå som bestemmelser til andre ord. Enkelte adjektiv, substantivfraser o.l. krever så å si å bli utfylt med en infinitiv som underordnet bestemmelse. Her er noen tilfeller der det skal være å, men der mange gjør feil:

    sofaen er god å sitte i (utfylling til god)
    jeg har den glede å hilse fra far (utfylling til den glede)
    sant å si (utfylling til sant)
    så å si (utfylling til så)
    vel å merke (utfylling til vel).

    I disse eksemplene kan altså ikke og brukes.

    Grammatisk forklaring
    Grammatisk sett kan setningsledd være underordnet hverandre eller sideordnet. Et objekt er alltid underordnet verbalet, mens to verbaler til samme subjekt er sideordnet, og det samme er to objekter til samme verbal. Også deler av et setningsledd kan være underordnet hverandre eller sideordnet, som vi skal komme tilbake til.

    Eksempel:

    Å prøve å lære å lese og skrive swahili tar tid.

    Her er å prøve osv. subjekt i setningen, mens tar er verbal og tid er objekt (å prøve ... tar tid). Ser vi nærmere på subjektet, finner vi at det består av en rekke infinitiver i tillegg til å prøve. Hvordan er det grammatiske forholdet mellom dem? Vi ser på å prøve å lære først.

    Fortidsprøven gir: «De prøvde å lære det.» Etter en gammel skoleregel kan vi finne objektet ved å ta utgangspunkt i verbet og spørre slik: «Hva prøvde de?» Svaret er: «Å lære å lese og skrive swahili.» Å lære osv. er underordnet å prøve i et verbal-objekt-forhold. Det dreier seg jo ikke om ekte subjekt og verbal, siden forbindelsen ikke er en setning i presens, preteritum eller perfektum, men om det samme grammatiske forholdet mellom infinitiver.

    Det er en mindre gruppe verb – begynne, forsøke, fortsette, greie (= klare), huske, klare, lære, nekte, pleie (= ha for vane), prøve, trenge, våge, ønske o.a. – som tar infinitiv(er) som objekt. Som objekt er en infinitiv underordnet og skal ikke ha og foran seg.

    Vi ser på å lære å lese og skrive. Fortidsprøven gir resultatet: «De lærte å lese og skrive swahili.» Vi spør: «Hva lærte de?» Svaret er: «Å lese og skrive ...». Vi har altså to objekter, to infinitiver som skal ha og imellom fordi de er sideordnet. (Det kunne stått «Å lese og å skrive ...», men i slike tilfeller sløyfes ofte å foran infinitiver som ikke står først.) Helheten å lese og skrive er på sin side underordnet å lære i et verbal-objekt-forhold, så det må stå å foran lese.

    Det er sideordningen som gjør at infinitivene følger hverandre til fortid (preteritum).

    At de to infinitivene er sideordnet, går også fram av fortidsprøven, der vi fikk to verbaler: «Vi leste og skrev swahili.» Enten vi spør: «Hva leste vi?», «Hva skrev vi?» eller: «Hva leste og skrev vi?», blir svaret swahili, som er objekt for begge verbalene, som sideordnes med og.

  7. #52
    Medlem siden
    Apr 2010
    Innlegg
    351
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av f@n
    Like greit å lege linken inn der du har hentet denne teksten....
    http://sprakradet.no/sprakhjelp/Prak...k/Aa_eller_og/
    Den opvakte vil ha oppdaget den linken i min tidligere post

  8. #53
    Medlem siden
    Nov 2010
    Innlegg
    3,560
    Fylke
    Hedmark
    Kjønn
    Kvinne
    Sitat Opprinnelig skrevet av chubbybear
    Den opvakte vil ha oppdaget den linken i min tidligere post

    Den oppvakte ville nok ha oppdaget det ja hvis DU hadde linket den noe du IKKE har gjort! Du har kun referert innholdet.

  9. #54
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av chubbybear
    Den opvakte vil ha oppdaget den linken i min tidligere post
    Kan den oppvakte vise til den linken i den posten som jeg siterte fra?

  10. Takk TrollMora takket for denne posten
  11. #55
    Medlem siden
    Jul 2010
    Innlegg
    2,272
    Fylke
    Oslo
    Kjønn
    Mann
    Vel... Sjekk innlegg nr 42 i denne tråden.

  12. Takk chubbybear takket for denne posten
  13. #56
    Medlem siden
    Apr 2010
    Innlegg
    351
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av f@n
    Kan den oppvakte vise til den linken i den posten som jeg siterte fra?
    Det er bare fire sider i denne tråden, så det skulle ikke være så vanskelig å finne. Men her er link til posten

    Der har jeg også forklart at jeg har tilbragt lang tid i det Danske kongeriket, og kan bli språkmessig påvirket av det, men jeg prøver så godt jeg kan
    Sist redigert av chubbybear; 29-11-15 kl.14:14. Begrunnelse: Ekstra tekst

  14. #57
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av bastion1
    Vel... Sjekk innlegg nr 42 i denne tråden.
    Er over et halvt år siden den ble postet og dermed ute av manns minne (3 uker).

  15. #58
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av chubbybear
    Det er bare fire sider i denne tråden, så det skulle ikke være så vanskelig å finne. Men her er link til posten
    Beklager, men leser bare nye innlegg i en tråd og post 42 ble lagt inn for over et halvt år siden.

  16. #59
    Medlem siden
    Apr 2010
    Innlegg
    351
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av f@n
    Beklager, men leser bare nye innlegg i en tråd og post 42 ble lagt inn for over et halvt år siden.
    Så var det godt jeg kunne hjelpe deg.

  17. #60
    Medlem siden
    Jun 2012
    Innlegg
    2,087
    Fylke
    Oppland
    Kjønn
    Mann
    Sitat Opprinnelig skrevet av chubbybear
    Så var det godt jeg kunne hjelpe deg.
    Ja så lenge du tror det...


Side 4 av 4 FørstFørst ... 2 3 4

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

Det er for øyeblikket 1 brukere som leser denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

Lignende Tråder

  1. Kom med kinky fortellinger om hva du ville gjort :)
    Av Br90 i forumet Personlige bilder - Kvinner og par
    Svar: 17
    Nyeste innlegg: 05-04-17, 21:41
  2. Hetro med en fantasi om å bli sugd. 20 bergen
    Av Skjeggmann11 i forumet Mann søker mann
    Svar: 2
    Nyeste innlegg: 23-09-16, 12:01
  3. Svar: 1
    Nyeste innlegg: 04-12-14, 21:29
  4. Svar: 0
    Nyeste innlegg: 14-10-14, 13:13
  5. jomfrue gutt med sex fantasi om eldre man
    Av pollo11 i forumet Gamle kontaktannonser
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 22-10-11, 22:08

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
kripos