Vært singel en liten stund nå. Ca 1 og et halvt år. Merker virkelig at jeg savner noen og dele livet med. savner noen og komme hjem til,tilbringe tid sammen med,en og ta vare på, skjemme litt bort, en som jeg kan dele alt med, legge seg og seg sammen. Og ligge tett intil og kose til man sovner, våkne opp til et vakkert annsikt som smiler tilbake til en. Savner det og ha jente ting rundt i huset for jentene som gjør et hus til et hjem ikke når man er unkar. Høres teit ut men sånn er det nå.

Føler jenter det på samme måten?