Nakenprat med pornofilmer, sexleketøy, sexbilder , erotisk chat , norsk porno og erotikk
Viser resultatene 1 til 7 av 7
  1. #1
    Medlem siden
    Jun 2011
    Innlegg
    5
    Fylke
    Kjønn

    Når sinnet og tomheten tar over...

    Hei nakenprat brukere! Langtids lurker som nå endelig benytter seg av tilbudet internett gir, prate anonymt med andre!
    Heldig eller uheldig-vis blir dette om hvordan jeg har det nå delt med dere.


    Hele begynner med at jeg og min eks dro på ferie etter å hatt en litt trøblete periode. Etter en grei uke i varmen blir det en stille og nervøs stemming i bilen hjem, når vi endelig er hjemme og soveroms døra lukkes(bor i lite kollektiv) får jeg replikken "Jeg har tatt en beslutning" etterfulgt av et trist uttrykk.

    Min værden detter sammen, hun går fra meg, akkurat nå sa hun det. Hæ? Hva? Nei... Nei, nei nei nei. Så detter jeg sammen i en orgie av grining, hulking og fornekelse. Dette pågår mens hun pakker tingene hun har oppbevart hos meg.
    Siden jeg har null kontroll på som skjer sitter hun plutselig ved siden av meg og sier hvor fantastisk jeg er som menneske, hvor mye hun fortsatt elsker meg og bryr seg om meg.
    Salt i såret eller chilli på kjønnsorganet(hva en du preferer) det gjorde ikke akkurat saken bedre nei.

    Etter en tid står hun klar med koffert å veske "Nå må jeg gå, håper det går bra, du klarer dette" Jeg tørker ansiktet på en t-skjorte å får ut "Hvorfor?!" før saltvanns orgien begynner på nytt. "Det er ikke riktig for meg" Så går hun, til en fest, som hun hadde planlagt å gå til før ferien men det hjelper jo ikke meg. Ytterdøra smeller og jeg løper til gangen, åpner døra for å se henne en siste gang før hun går, det gjør vondt værre. Tilslutt må jeg lukke døra da kroppen min tilslutt sier "Faen står du i -12 minus i shorts og t-sjorte for?"

    Etter noe fikling er jeg tilbake i gangen der stillheten og tomheten er smertefullt påtrengende, ny orgie begynner. Plutselig kommer jeg på at romkammeratene mine sover og jeg sipper i gangen som en unge, noe flau karrer jeg meg til soverommet og under dyna.

    Det var mitt brudd med kjæresten, nå har det gått en stund og jeg har (idioter som vi menn er) tatt kontakt ved flere anledinger som gjør ting bare værre tilslutt. Jeg vil ha svar, spørre spørsmål osv... som ikke leder til noen ting, bare mer vondt.

    Jeg forstår ikke hvordan et menneske som har lært meg og føle igjen, fått meg til og åpne meg, knust rustningen min og låst opp hjærtet mitt kan bare rive det ut å spytte på det.

    Alle sier det blir lettere med tiden. For meg blir det bare værre.
    Nå sitter jeg igjen med et sinne og en tomhet som spiser meg opp, sakte men sikkert.
    Og det vokser, mer og mer for hver dag. Jeg får lyst til å gjøre eksen vondt, prate dritt, alle de tingene. Men jeg gjør det ikke fordi det er ikke det riktige, man oppfører seg ikke slik og når jeg får litt kontroll på det tar tomheten over.
    Alle de tingene en ikke har lenger, alt man sitter alene plutselig, alle de små tingene en ikke tenkte på som du savner så intenst at det spiser deg opp.

    Så nå sitter jeg her med to mørke følelser som konnstant minner meg på alt dette uten å slippe taket hva enn jeg gjør. Mine venner og familie sier og gjør det de kan for å hjelpe men jeg har ikke et slik forhold til dem, for de er jeg en person som klarer alt selv og alltid reiser seg.

    Jeg har levd i 21 år uten å knytte meg til noen, være en emosjeløs person som ikke lar noe gå inn over meg eller la noe gå utover andre. Jeg trodde ikke at jeg ville finne noen og aksepterte det. Slik var det bare.

    Så blir alt snudd på hodet, først en gang til en lykkerus av annen dimmesjon, så en gang til det jeg sitter igjen med nå.
    Nå er ikke den uovervinnelige mannen der lenger som alltid klarte seg, han er erstattet med et tomt skall som rommer på sinne og tomhet som bare blir mørkere.
    Jeg finner ikke tilbake til min gamle jeg fordi han vil aldri mer eksistere, jeg har blitt bygd om til en annen med følelses messige behov som de fleste andre har, bare latterlig behov for større kvantum da jeg har 21 år å ta igjen med føleles fortrengelse.

    Så hva nå? Jeg tyr til alle dere her bare for noen å prate helt uforpliktene om dette. Jeg har ingen flere steder å gå, ingen jeg kjenner klarer og hjelpe meg eller vet hvordan jeg skal komme ut av denne spiralen av sinne og tomhet.

    Jeg forventer ingenting men håper på alt. Hat det eller lik det jeg er om (den følelsen fortsatt finnes inne i meg) taknemmelig for svar!

    Mvh PetSkov23
    Sist redigert av PetSkov; 17-03-13 kl.22:32.

  2. #2
    Medlem siden
    May 2010
    Innlegg
    900
    Fylke
    Kjønn
    Sitat Opprinnelig skrevet av PetSkov
    Jeg har levd i 21 år uten å knytte meg til noen, være en emosjeløs person som ikke lar noe gå inn over meg eller la noe gå utover andre. Jeg trodde ikke at jeg ville finne noen og aksepterte det. Slik var det bare.
    Da synes jeg ikke du virkelig har levd. Den beste tiden og den viktigste tiden av livet er den man deler med andre. Samtidig kjenner jeg meg veldig igjen i det du sier. Jeg er en person som det er vanskelig å komme inn på, men når jeg først slipper noen inn er det veldig enkelt å såre meg.

    Det høres skikkelig fælt ut å si det, men du må rett og slett bare innse at dette ikke er verdens undergang. Ikke engang i nærheten. Alle har vært der og alle kommer over det. Hun hørtes forøvrig helt forferdelig ut - så hadde jeg vært deg, hadde jeg vært lei meg over tiden jeg kastet bort på henne, fremover at hun var borte.

    Gi deg selv en grense du har lov til å grine ferdig og sørge ferdig på. Har nettopp vært gjennom mye selv og har gitt meg ut påsken å bli ferdig med det på. Deretter er det opp på hesten igjen. Du må ta kontroll over ditt eget liv, og slutte å gi henne så mye makt over deg. Livet er kort, man må passe på å nyte det så mye man kan

  3. Takk Amanda.o, PetSkov, Stripe, skogstjerne86 takket for denne posten
  4. #3
    Medlem siden
    May 2008
    Innlegg
    96
    Fylke
    Troms
    Kjønn
    Mann
    Uff, det hørtes fryktelig leit ut. Jeg har kanskje ikke opplevd nøyaktig det samme som du har, men nært nok til at jeg vet utmerket hva du føler og hvordan du har det. Jeg har hatt det sånn to ganger. Det som på en måte berget meg begge gangene var at jeg hadde/fant ei eller et par jenter å betro meg til, både irl og på nett. Det å få prate ut og vite at noen vet hvordan du har det er noe som hjalp meg veldig, vet ikke hvordan det hadde gått ellers.De som jeg fant å prate med var også i en lignende situasjon, så vi hjalp hverande på en måte. Jeg kan ikke si så mye annet om hvordan du skal komme ut av den situasjonen du er i nå, annet enn at det blir lettere med tiden. Det å være ute blant folk, på byen, på butikk, kompiser, familie, fest osv hjelper og veldig, i allefall for meg.

  5. Takk PetSkov takket for denne posten
  6. #4
    Medlem siden
    Feb 2013
    Innlegg
    30
    Fylke
    Kjønn
    Dersom en later som lenge nok, begynner det å gå over. Jeg ble dumpa etter 9 år sammen, etter å ha vert samboere i 6 år. Jeg fikk aldri vite hvorfor, og det var ikke så lett. Jeg fant ut at selvom jeg er veldig god på å ta vare på andre, er jeg ikke like flink til å ta vare på meg selv. Kompiser maste om at jeg 'just needed to get some pussy and forget about her', men det er jo selvsagt ikke så enkelt. Når ting er tungt, er det vanskelig å løfte blikket langt nok til at du ser mer enn 5 meter forran deg, men tro meg når jeg sier at det går over, selvom det kan ta mye lengre tid enn hva du har regna med. Og selvom det ikke finnes noen mirakelkur, så er faktisk samkvem med andre en av de bedre løsningene. Kjærlighetssorg kan faktisk også gå over til regelrett depresjon, og når en ikke har familie eller venner som trår til og drar deg ut er det viktig at du gjør det selv uavhengig av hva du måtte føle om det. Gå å sett deg på en kafé. Ta med en bok. Se på mennesker. Rutinene dine er nok sterkt farget av noe som var viktig for 'dere' fremfor hva som er viktig for deg, så forsøk å bryte ut av mønstrene du er satt i. De er ikke sunne for deg alene, og du gir ikke deg selv en ordentlig sjangse til å gå videre (for det må du) med mindre du går til klisjeene og finner deg selv.

  7. Takk PetSkov takket for denne posten
  8. #5
    Medlem siden
    Jun 2011
    Innlegg
    5
    Fylke
    Kjønn
    Takker enormt for alle svar, det hjelper å lese det dere skriver selv om det fort spises opp av tomheten. Jeg skal prøve det dere nevner her, selv om jeg har prøvd det litt selv uten "noe" progresjon, men ja ja det tar vel bare lang tid...
    Er vel kansje ikke det beste stedet å henge da jeg bare ser mennesker som søker/har det bra med andre, men jeg tenker at kansje jo mer jeg må møte det jo kansje letter tilslutt en gang.

    Mvh PetSkov23

  9. #6
    Medlem siden
    Jul 2008
    Innlegg
    799
    Fylke
    Vestfold
    Kjønn
    Mann
    Ting går over og det blir bedre, men det er tiden frem til det blir bra som er et levende helvete.

    Har selv vert der når et 10 år langt ekteskap gitt åt skogen, men det er mange år siden nå og vi har kontakt da vi har to barn sammen.
    Du ser litt støvete ut.... skal jeg feie over deg..

  10. Takk PetSkov takket for denne posten
  11. #7
    Medlem siden
    Mar 2010
    Innlegg
    905
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Kvinne
    Hva du enn gjør, så ikke bli sammen med henne igjen om muligheten skulle by seg. Det gir henne bare flere sjanser til å gjøre det samme igjen. Var det ikke rett for henne, så var det ikke det. Man må også se den andres side.

    Vil du at ei jente skal være sammen med deg av medlidenhet fordi hun vet du vil knekke sammen om hun gjør det slutt? Eller vil du være sammen med ei jente som liker deg og har guts nok til å gjøre det slutt om det ikke funker?

    Hun tok nok det rette valget, selv om jeg skal være enig i at tidspunktet nok ikke kunne vært verre. Selv om valget hennes kan virke egoistisk så var det rette å ta for din del også, for etter å ha lest innlegget ditt så ser det ut som om du er for glad i henne til å kunne gjort det slutt selv om dere begge ikke hadde trivdes. Det er noe som skjer med mange forhold, og jeg kan love deg at det er bedre å våkne alene enn å våkne ved siden av en person og føle seg ensom. For det er slik det føles om man fortsatt holder sammen selv om man veit at det ikke funker.

    Det eneste du kan gjøre er å prøve å gi slipp på bitterheten, se ting i et litt annet perspektiv enn at du er et offer som ble etterlatt og ikke har noe sted å gå. For det er ikke sant. Overalt hver dag tar forhold slutt. Du kommer over det hvis du vil, men ikke hvis du ikke klarer å akseptere hennes valg og se at det var til det beste om hun ikke føler det samme for deg lenger. Følelsen av å bli dumpa på den måten er ti ganger bedre enn å hver dag gå rundt og se på en person og vite at han/henne kun er sammen med deg for medlidenhetens skyld og ingenting annet.
    Det vet jeg med sikkerhet.

    En fattig trøst for deg, men livet går videre.
    "In ancient times cats were worshipped as gods; they have not forgotten this"

  12. Takk Toktho, PetSkov, Stripe, skogstjerne86 takket for denne posten

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

Det er for øyeblikket 1 brukere som leser denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

Lignende Tråder

  1. Når kåtheten tar over...
    Av Lekentpar19og24 i forumet Personlige bilder - Kvinner og par
    Svar: 35
    Nyeste innlegg: 31-03-15, 17:57
  2. Noen som kan hjelpe gutt på 30 og finne dame over 45år
    Av lovløs i forumet Gamle kontaktannonser
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 15-11-12, 03:57
  3. Kvinneguider tar over verden.
    Av Djerzinsky i forumet Humor og moro
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 27-01-12, 17:46
  4. Når mannfolk og kvinnfolk kommuniserer
    Av Trolmann i forumet Humor og moro
    Svar: 3
    Nyeste innlegg: 07-05-11, 06:59
  5. Post nr 200! Nyydelig jente tar den opp i rumpa...
    Av tusenfryd i forumet Utenlandsk erotikk
    Svar: 11
    Nyeste innlegg: 09-11-10, 00:01

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
kripos