Nakenprat med pornofilmer, sexleketøy, sexbilder , erotisk chat , norsk porno og erotikk
Side 1 av 2 1 2 SisteSiste
Viser resultatene 1 til 15 av 26
  1. #1
    Medlem siden
    Apr 2006
    Innlegg
    2
    Fylke
    Annet
    Kjønn
    Hemmelig

    Question Forelsket i en gift kvinne..

    Hei alle sammen. Jeg har kommet meg opp i en situasjon og er på desperat søken etter svar og meninger. Jeg kan tenke meg at allerede etter tittelen så er det mange som vil be meg dra dit peppern gror. Og det ville muligens jeg også ha gjort for noen år siden. Det er lett å dømme fra utsiden men når man står oppe i det selv så endres alt. Og jeg har definitivt endret syn på mange ting etter denne erfaringen. Jeg er hovedsaklig på leting etter råd fra andre som har vært mer eller mindre i samme situasjon selv. Og ikke kommentarer om meg eller henne som personer. Håper noen kan dele sine erfaringer med meg…

    Beklager på forhånd det som mest sannsynligvis kommer til å bli en lang tekst.

    Litt om oss og vår historie.
    Vi er begge nå i begynnelsen av 30 årene. Hun har vært gift med samme mann i over 10 år. Han er den eneste seriøse partner hun har hatt så langt. Han er også den eneste hun har hatt sex med. Hun har en datter rundt 10 år. Jeg er singel. Vi bor ikke samme sted og det kreves flyturer for å møtes. Jeg vet at mye av grunnen til at de fremdeles er sammen er pga. felles barn. De ble nok presset til å gifte seg tidlig pga. graviditeten. Jeg vet at hun elsker han men sier at de er mer foreldre enn noe annet. Men hun har helt klart et sterkt bånd til han. Det tviler jeg ikke et sekund på.

    Vi møttes første gang online for ca. 6 år siden. Vi fikk en ekstrem sterk kontakt allerede samme kveld vi snakket for første gang. Og deretter snakket vi konstant i noen måneder. Hovedsaklig via chats og mail. Jeg kan trygt si vi fant noe helt spesiellt hos hverandre. Men etter en stund når man stadig ønsker mer og ikke kan få så byr livet på problemer. Jeg formulerte meg nok på en måte hvor jeg ønsket at hun skulle flytte hit og bo med meg. Det sa hun at hun ikke kunne og jeg ble såret. I etterkant ser jeg helt klart at dette var utrolig naivt fra min side. Og selv om man kanskje ønsker drømmen om å falle pladask og droppe alt for hverandre så tror jeg faktisk at jeg er mer glad i henne idag for at hun ikke gjorde det. Det gjør henne til en bedre person i mine øyne. Vårt online forhold endte like etter dette. Jeg ignorerte henne for å klare å komme meg gjennom det som den gang helt klart var hjertesorg. Hun derimot fortsatte å sende meg mails fra tid til annen for å spørre om hvordan det går. Si gratulerer med dagen osv.


    For omtrent ett år siden (nesten 5 år senere) så krysset våre veier seg igjen. Ganske tilfeldig. Jeg fortalte henne at jeg er godt forbredt denne gangen og at jeg er helt istand til å ha et normalt vennskapelig forhold til henne. Det tok vel mindre enn en uke før jeg fant ut hvor grundig feil jeg kunne ta….

    I løpet av kort tid ble vi veldig glad i hverandre igjen. Og det siste året så har vi snakket sammen hver eneste dag. Ingen unntak. Det begynner med at hun vekker meg om morgenen og vi snakker sammen til hun kommer til jobb. Jeg har allerede skrevet morgenmail til henne som hun får når hun kommer på jobb. Det gjør jeg hver eneste kveld og våre mailbokser har vel godt over 7-800 mails som vi har sendt det siste året. Altså startet mails. Hvis man regner svar frem og tilbake i samme mail så kan du vel nesten ti dobble det antallet. Vi har gchat på iløpet av hele dagen og holder god kontakt frem til lunch hvor vi vanligvis ringer hverandre igjen. Deretter vanlig chat igjen frem til arbeidsdagen er over. Vi chatter på vei hjem fra jobb og vanligvis rundt 18 tiden så logger vi skype og videochatter helt frem til vi legger oss rundt 23 tiden. Kun avbrutt av småting som at hun må lage middag, kveldsmat, sjekke lekser og annet. Vi sier god natt og jeg begynner på min morgenmail før jeg legger meg til å sove. I helgene så kan vi snakke fra vi står opp til 5-6 neste morgen. Grunnen til at vi kan gjøre dette uten reaksjoner fra hennes mann har jeg spurt meg om også. Det er nok en kombinasjon av mange ting men først og fremst å stadig ha flyttet grenser over såpass lang tid. Jeg kjente hennes mann før henne og det hender vi snakker også. Jeg liker ham som person men holder nok litt avstand til han nå. Kanskje litt pga. dårlig samvittighet og litt for at han ikke skal føle et enormt bedrag den dagen han finner ut hva som har foregått. Det må sies at han vet det er meg hun snakker med hver eneste kveld. Men han er nok ikke klar over at vi snakker så mye utenom eller at vi bruker video chat.

    Jeg har møtt henne to ganger så langt. To helger har vi tilbragt sammen i et koselig pensjonat. Første gang vi møttes var vi selvfølgelig rånervøse for at skuffelesn skulle bli stor. At vi ikke hadde samme kjemi som vi har online. Men det var 1000 ganger bedre. Etter en kort intruduksjon så satt vi oss på sofaen og jeg tror ikke vi slapp taket i hverandre til vi sa farvel. Hun hadde tatt fri fra jobb den dagen og avtalt en "date" med en vennine som gjorde at hun kunne overnatte hos meg å gi oss våre 24 timer sammen. Det er de nest beste 24 timene jeg noen gang har hatt. Det kunne ikke føltes mer perfekt. Mer riktig. Og timene forsvant så altfor fort. Vi gråt våre tårer og sa våre farvel. Jeg sto på balkongen og så på når hun forsvant nedover veien mot buss stoppet…hun hadde så vanskelig for å gå at hun sjanglet nedover veien.

    Vi møttes gang nummer to for nesten 3 måneder siden og det var enda bedre enn første gang. En drøm. Vi ble egentlig enige om at vi skulle møtes hver eneste måned etter første møte. Men mange omstendigheter gjør det vanskelig. Det er tydelig at alt må legges veldig til rette for å få til et perfekt møte som dette.

    Det skal også sies at vi var "seksuelle" under disse møtene men at vi faktisk ikke har hatt samleie sammen enda.

    Jeg er ikke en meget erfaren mann når det gjelder kjærlighet. Jeg kan aldri si at jeg har elsket en annen person før. Intill nå. Jeg elsker henne. Hun sier hun elsker meg. Og jeg tror henne. For det er ikke mulig å fake så sterke følelser over så lang tid. Man skal ikke trenge å bevise kjærlighet tror jeg. Men hele min tilværelse dreier seg om henne. Alt fint jeg ser tar jeg bilde av og sender til henne. Fordi jeg ønsker å dele med henne. Hun gjør det samme. Jeg kan tilbringe timesvis på å lage små photo slideshow, koselige romantiske kort, morsomme tskjorter jeg har skrevet budskap på, tegninger, en egen webside dedikert til henne osv. Bare for å få henne til å smile. Jeg elsker å gi henne små overraskelser. Gi henne oppmerksomhet…mye oppmerksomhet. Jeg føler at alle valg jeg tar så har jeg henne i tankene. For jeg ønsker å være en så bra mann som mulig for henne.

    Nylig har jeg begynnt å få ganske god kontakt med datteren hennes også. Vi snakker sammen og jeg har blitt ganske glad i henne også. Jeg tror det skremmer henne litt.

    Problermer
    Men igjen….med så sterke følelser involvert så kommer også problemer. Jeg kan ærlig innrømme at jeg er en veldig sjalu mann. Jeg plages av paranoide tanker og en ganske ekstrem sjalusi. Jeg tror det også er en av grunnene til at jeg aldri har taklet lengre forhold. Jeg liker ikke den personen jeg blir når hodet mitt fylles av mine kreative teorier og mistanker. Det er nok vanskelig å forestille seg for en som ikke er slik. Men det kan være et rent mareritt når man først blir besatt av disse tankene. Og det kommer til et punkt at alt som egentlig er godt istedet blir enda verre.

    Og hovedproblemet mitt er selvfølgelig at hun deler seng med en "annen" mann. Jeg burde vært klar over dette når jeg begynnte dette. At jeg faktisk er den andre mannen. Men hun for meg til å føle meg som "mannen".

    Første gang vi virkelig fikk problemer var før første møte. Når jeg kom litt for nær innpå det faktum at hun faktisk er en gift kvinne. Jeg ble litt sidesatt når hun kom opp i en situasjon som endte med at hun hadde sex med sin mann den kvelden. Dette var like etter vi hadde vært "sekuelle" for første gang på kamera chat. Jeg ble selvfølgelig helt knust over måten det skjedde på og var klar for å droppe hele forholdet. Jeg følte meg bedratt. Det er enda en stor bulk i vårt forhold og en tanke som stadig gjensøker meg. Hun har egentlig gitt gode grunner for hva som skjedde den kvelden og jeg har tilgitt henne for det. Mine følelser er definitivt sterke nok til å overleve en slik hendelse. Det hele endte med mye følelser, tårer og beklagelser fra begge parter. Og jeg gjorde det klart for henne at jeg aldri kunne komme opp i en slik situasjon igjen og at det ville knuse hva vi har. Vi ble enige om at hun skulle holde seg fra å ha sex med sin mann iallefall frem til vårt første møte og at vi ville ta ting derfra. Jeg stoler 100% på at hun faktisk gjorde det. Jeg har vel fått mer eller mindre bevist at hun snakker sant. Og hun holdt det lenge.

    Nylig hadde vi noen problemer igjen og det endte med at vi ble enige om å ta en liten pause fra hverandre. Jeg sa egentlig at om hun følte hun måtte ha sex i denne perioden for å vurdere ting så er det opp til henne. Men hold meg langt utenfor. Lyv til meg om du må. Pausen varte ikke veldig lenge og vi var raskt tilbake i gamle baner. Men nå nylig…denne månden har vi igjen hatt litt problemer. Det er nok et resultat av tid og ekstremt sterke følelser. Vi hadde en lang og veldig emosjonell samtale hvor vi snakket om oss og vår fremtid. Da var jeg så dum at jeg spurte henne om hun hadde hatt sex med sin mann igjen og hun fortalte meg at ja, hun hadde det. Etter at jeg hadde sagt at hun kunne gjøre som hun ville. Det skal også sies at jeg stoler 100% på det hun sier. Hun har aldri løyet til meg for å få meg til å føle meg bedre. Hun har aldri lovet noe hun ikke kan holde. Hun sier at hun aldri vil lyve til meg og på en måte er det godt å ha den tilitten. Uansett hvor mye sannheten kan såre. Men så klart når jeg fant ut at hun hadde hatt sex igjen så ble jeg på nytt knust. Hun sier hun er villig til å gå tilbake til å ikke ha sex. Men hvor lenge? På et eller annet tidspunt så vil vi nok komme i en situasjon hvor det er uungåelig. Og det tar oss til idag.

    Jeg fortalte henne at jeg trengte lit tid for meg selv. Tenke over ting. Finne ut om våre følelser er sterke nok til å overvinne min sjalusi. Sannheten er at hun fremdeles ikke kan love meg noe som helst i forhold til vår fremtid. Og det hadde jo vært verre om hun hadde sagt ting som ikke er sant så klart. Hun elsker sin mann på sin måte. Men jeg tror ikke det er han som er det største hinderet for henne heller. Det er nok datter, familie, nettverk, jobb osv.

    Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for henne. Si opp jobb, flytte, vente på henne. Men problemet er at hun ikke kan gi meg en dato. Hun vet ikke når eller om hun noen gang kan forlate det hun har. Og det er det som er hovedproblemet mitt. At jeg ikke vet. Jeg kunne ventet lett 5 år om det hadde vært en lovnad. Men istedet lever jeg hver dag i uvisshet og det kan virkleig begynne å tære på over tid.

    Jeg vet at jeg ikke har noe å tape men at hun har alt å tape. Jeg skjønner at hun trenger tid.

    Som sagt. Jeg er villig til å vente. Men hvordan skal jeg kunne rettferdigjøre overfor meg selv at det er greit at hun har sex med sin mann. At hun deler seng med han. At det er han som får legge seg ved siden av henne hver natt og det er han som får våkne opp med henne. Jeg spurte henne om hun kunne forklare meg hvordan hun kunne fortelle meg at hun elsker meg men samtidig elske med en annen mann. Som sagt jeg er ikke erfaren når det gjelder kjærlighet, Men jeg kan ikke finne noen grunn i mitt hode for å rettferdiggjøre det. Jeg kan umulig sette meg inn i hennes situasjon. Det kanskje mangelen på forståelse som er det største problemet….

    Så nå er vi her. Jeg er i en frustrert situasjon. Så desperat at jeg googler ting som "being in love with a married woman". Skriver lange innlegg på "porno forum". Alt for å finne andre med samme erfaring som kan gi meg noen gode råd. Jeg har lest mange innlegg på disse forumene. Og jeg føler det er mange smarte mennesker her med gjennomtenkte ord. For good and for bad. Kanskje er det også mer erfarne mennesker her som gjør at jeg har et håp om å finne noen som kan hjelpe meg gjennom en vanskelig situasjon.

    Ofte ser man seg selv blind på noe når man er oppe i det. Jeg vil virkelig det beste for henne. Kanskje er det beste å trekke meg unna å vente på henne. Men jeg vet det vil knuse henne også. Det jeg virkelig trenger er råd for hvordan jeg kan vente på henne uten å ødelegge meg selv i prosessen.

    Jeg håper noen med lingnede erfaring kan dele med meg.

    På forhånd takk til alle som leser denne lange lange teksten. Og på forhånd takk for alle gode råd.


    Hilsen en forelsket og frustret gutt :-)

  2. #2
    steiand4 Guest
    Sitat Opprinnelig skrevet av odin80
    Hei alle sammen. Jeg har kommet meg opp i en situasjon og er på desperat søken etter svar og meninger. Jeg kan tenke meg at allerede etter tittelen så er det mange som vil be meg dra dit peppern gror. Og det ville muligens jeg også ha gjort for noen år siden. Det er lett å dømme fra utsiden men når man står oppe i det selv så endres alt. Og jeg har definitivt endret syn på mange ting etter denne erfaringen. Jeg er hovedsaklig på leting etter råd fra andre som har vært mer eller mindre i samme situasjon selv. Og ikke kommentarer om meg eller henne som personer. Håper noen kan dele sine erfaringer med meg…

    Beklager på forhånd det som mest sannsynligvis kommer til å bli en lang tekst.

    Litt om oss og vår historie.
    Vi er begge nå i begynnelsen av 30 årene. Hun har vært gift med samme mann i over 10 år. Han er den eneste seriøse partner hun har hatt så langt. Han er også den eneste hun har hatt sex med. Hun har en datter rundt 10 år. Jeg er singel. Vi bor ikke samme sted og det kreves flyturer for å møtes. Jeg vet at mye av grunnen til at de fremdeles er sammen er pga. felles barn. De ble nok presset til å gifte seg tidlig pga. graviditeten. Jeg vet at hun elsker han men sier at de er mer foreldre enn noe annet. Men hun har helt klart et sterkt bånd til han. Det tviler jeg ikke et sekund på.

    Vi møttes første gang online for ca. 6 år siden. Vi fikk en ekstrem sterk kontakt allerede samme kveld vi snakket for første gang. Og deretter snakket vi konstant i noen måneder. Hovedsaklig via chats og mail. Jeg kan trygt si vi fant noe helt spesiellt hos hverandre. Men etter en stund når man stadig ønsker mer og ikke kan få så byr livet på problemer. Jeg formulerte meg nok på en måte hvor jeg ønsket at hun skulle flytte hit og bo med meg. Det sa hun at hun ikke kunne og jeg ble såret. I etterkant ser jeg helt klart at dette var utrolig naivt fra min side. Og selv om man kanskje ønsker drømmen om å falle pladask og droppe alt for hverandre så tror jeg faktisk at jeg er mer glad i henne idag for at hun ikke gjorde det. Det gjør henne til en bedre person i mine øyne. Vårt online forhold endte like etter dette. Jeg ignorerte henne for å klare å komme meg gjennom det som den gang helt klart var hjertesorg. Hun derimot fortsatte å sende meg mails fra tid til annen for å spørre om hvordan det går. Si gratulerer med dagen osv.


    For omtrent ett år siden (nesten 5 år senere) så krysset våre veier seg igjen. Ganske tilfeldig. Jeg fortalte henne at jeg er godt forbredt denne gangen og at jeg er helt istand til å ha et normalt vennskapelig forhold til henne. Det tok vel mindre enn en uke før jeg fant ut hvor grundig feil jeg kunne ta….

    I løpet av kort tid ble vi veldig glad i hverandre igjen. Og det siste året så har vi snakket sammen hver eneste dag. Ingen unntak. Det begynner med at hun vekker meg om morgenen og vi snakker sammen til hun kommer til jobb. Jeg har allerede skrevet morgenmail til henne som hun får når hun kommer på jobb. Det gjør jeg hver eneste kveld og våre mailbokser har vel godt over 7-800 mails som vi har sendt det siste året. Altså startet mails. Hvis man regner svar frem og tilbake i samme mail så kan du vel nesten ti dobble det antallet. Vi har gchat på iløpet av hele dagen og holder god kontakt frem til lunch hvor vi vanligvis ringer hverandre igjen. Deretter vanlig chat igjen frem til arbeidsdagen er over. Vi chatter på vei hjem fra jobb og vanligvis rundt 18 tiden så logger vi skype og videochatter helt frem til vi legger oss rundt 23 tiden. Kun avbrutt av småting som at hun må lage middag, kveldsmat, sjekke lekser og annet. Vi sier god natt og jeg begynner på min morgenmail før jeg legger meg til å sove. I helgene så kan vi snakke fra vi står opp til 5-6 neste morgen. Grunnen til at vi kan gjøre dette uten reaksjoner fra hennes mann har jeg spurt meg om også. Det er nok en kombinasjon av mange ting men først og fremst å stadig ha flyttet grenser over såpass lang tid. Jeg kjente hennes mann før henne og det hender vi snakker også. Jeg liker ham som person men holder nok litt avstand til han nå. Kanskje litt pga. dårlig samvittighet og litt for at han ikke skal føle et enormt bedrag den dagen han finner ut hva som har foregått. Det må sies at han vet det er meg hun snakker med hver eneste kveld. Men han er nok ikke klar over at vi snakker så mye utenom eller at vi bruker video chat.

    Jeg har møtt henne to ganger så langt. To helger har vi tilbragt sammen i et koselig pensjonat. Første gang vi møttes var vi selvfølgelig rånervøse for at skuffelesn skulle bli stor. At vi ikke hadde samme kjemi som vi har online. Men det var 1000 ganger bedre. Etter en kort intruduksjon så satt vi oss på sofaen og jeg tror ikke vi slapp taket i hverandre til vi sa farvel. Hun hadde tatt fri fra jobb den dagen og avtalt en "date" med en vennine som gjorde at hun kunne overnatte hos meg å gi oss våre 24 timer sammen. Det er de nest beste 24 timene jeg noen gang har hatt. Det kunne ikke føltes mer perfekt. Mer riktig. Og timene forsvant så altfor fort. Vi gråt våre tårer og sa våre farvel. Jeg sto på balkongen og så på når hun forsvant nedover veien mot buss stoppet…hun hadde så vanskelig for å gå at hun sjanglet nedover veien.

    Vi møttes gang nummer to for nesten 3 måneder siden og det var enda bedre enn første gang. En drøm. Vi ble egentlig enige om at vi skulle møtes hver eneste måned etter første møte. Men mange omstendigheter gjør det vanskelig. Det er tydelig at alt må legges veldig til rette for å få til et perfekt møte som dette.

    Det skal også sies at vi var "seksuelle" under disse møtene men at vi faktisk ikke har hatt samleie sammen enda.

    Jeg er ikke en meget erfaren mann når det gjelder kjærlighet. Jeg kan aldri si at jeg har elsket en annen person før. Intill nå. Jeg elsker henne. Hun sier hun elsker meg. Og jeg tror henne. For det er ikke mulig å fake så sterke følelser over så lang tid. Man skal ikke trenge å bevise kjærlighet tror jeg. Men hele min tilværelse dreier seg om henne. Alt fint jeg ser tar jeg bilde av og sender til henne. Fordi jeg ønsker å dele med henne. Hun gjør det samme. Jeg kan tilbringe timesvis på å lage små photo slideshow, koselige romantiske kort, morsomme tskjorter jeg har skrevet budskap på, tegninger, en egen webside dedikert til henne osv. Bare for å få henne til å smile. Jeg elsker å gi henne små overraskelser. Gi henne oppmerksomhet…mye oppmerksomhet. Jeg føler at alle valg jeg tar så har jeg henne i tankene. For jeg ønsker å være en så bra mann som mulig for henne.

    Nylig har jeg begynnt å få ganske god kontakt med datteren hennes også. Vi snakker sammen og jeg har blitt ganske glad i henne også. Jeg tror det skremmer henne litt.

    Problermer
    Men igjen….med så sterke følelser involvert så kommer også problemer. Jeg kan ærlig innrømme at jeg er en veldig sjalu mann. Jeg plages av paranoide tanker og en ganske ekstrem sjalusi. Jeg tror det også er en av grunnene til at jeg aldri har taklet lengre forhold. Jeg liker ikke den personen jeg blir når hodet mitt fylles av mine kreative teorier og mistanker. Det er nok vanskelig å forestille seg for en som ikke er slik. Men det kan være et rent mareritt når man først blir besatt av disse tankene. Og det kommer til et punkt at alt som egentlig er godt istedet blir enda verre.

    Og hovedproblemet mitt er selvfølgelig at hun deler seng med en "annen" mann. Jeg burde vært klar over dette når jeg begynnte dette. At jeg faktisk er den andre mannen. Men hun for meg til å føle meg som "mannen".

    Første gang vi virkelig fikk problemer var før første møte. Når jeg kom litt for nær innpå det faktum at hun faktisk er en gift kvinne. Jeg ble litt sidesatt når hun kom opp i en situasjon som endte med at hun hadde sex med sin mann den kvelden. Dette var like etter vi hadde vært "sekuelle" for første gang på kamera chat. Jeg ble selvfølgelig helt knust over måten det skjedde på og var klar for å droppe hele forholdet. Jeg følte meg bedratt. Det er enda en stor bulk i vårt forhold og en tanke som stadig gjensøker meg. Hun har egentlig gitt gode grunner for hva som skjedde den kvelden og jeg har tilgitt henne for det. Mine følelser er definitivt sterke nok til å overleve en slik hendelse. Det hele endte med mye følelser, tårer og beklagelser fra begge parter. Og jeg gjorde det klart for henne at jeg aldri kunne komme opp i en slik situasjon igjen og at det ville knuse hva vi har. Vi ble enige om at hun skulle holde seg fra å ha sex med sin mann iallefall frem til vårt første møte og at vi ville ta ting derfra. Jeg stoler 100% på at hun faktisk gjorde det. Jeg har vel fått mer eller mindre bevist at hun snakker sant. Og hun holdt det lenge.

    Nylig hadde vi noen problemer igjen og det endte med at vi ble enige om å ta en liten pause fra hverandre. Jeg sa egentlig at om hun følte hun måtte ha sex i denne perioden for å vurdere ting så er det opp til henne. Men hold meg langt utenfor. Lyv til meg om du må. Pausen varte ikke veldig lenge og vi var raskt tilbake i gamle baner. Men nå nylig…denne månden har vi igjen hatt litt problemer. Det er nok et resultat av tid og ekstremt sterke følelser. Vi hadde en lang og veldig emosjonell samtale hvor vi snakket om oss og vår fremtid. Da var jeg så dum at jeg spurte henne om hun hadde hatt sex med sin mann igjen og hun fortalte meg at ja, hun hadde det. Etter at jeg hadde sagt at hun kunne gjøre som hun ville. Det skal også sies at jeg stoler 100% på det hun sier. Hun har aldri løyet til meg for å få meg til å føle meg bedre. Hun har aldri lovet noe hun ikke kan holde. Hun sier at hun aldri vil lyve til meg og på en måte er det godt å ha den tilitten. Uansett hvor mye sannheten kan såre. Men så klart når jeg fant ut at hun hadde hatt sex igjen så ble jeg på nytt knust. Hun sier hun er villig til å gå tilbake til å ikke ha sex. Men hvor lenge? På et eller annet tidspunt så vil vi nok komme i en situasjon hvor det er uungåelig. Og det tar oss til idag.

    Jeg fortalte henne at jeg trengte lit tid for meg selv. Tenke over ting. Finne ut om våre følelser er sterke nok til å overvinne min sjalusi. Sannheten er at hun fremdeles ikke kan love meg noe som helst i forhold til vår fremtid. Og det hadde jo vært verre om hun hadde sagt ting som ikke er sant så klart. Hun elsker sin mann på sin måte. Men jeg tror ikke det er han som er det største hinderet for henne heller. Det er nok datter, familie, nettverk, jobb osv.

    Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for henne. Si opp jobb, flytte, vente på henne. Men problemet er at hun ikke kan gi meg en dato. Hun vet ikke når eller om hun noen gang kan forlate det hun har. Og det er det som er hovedproblemet mitt. At jeg ikke vet. Jeg kunne ventet lett 5 år om det hadde vært en lovnad. Men istedet lever jeg hver dag i uvisshet og det kan virkleig begynne å tære på over tid.

    Jeg vet at jeg ikke har noe å tape men at hun har alt å tape. Jeg skjønner at hun trenger tid.

    Som sagt. Jeg er villig til å vente. Men hvordan skal jeg kunne rettferdigjøre overfor meg selv at det er greit at hun har sex med sin mann. At hun deler seng med han. At det er han som får legge seg ved siden av henne hver natt og det er han som får våkne opp med henne. Jeg spurte henne om hun kunne forklare meg hvordan hun kunne fortelle meg at hun elsker meg men samtidig elske med en annen mann. Som sagt jeg er ikke erfaren når det gjelder kjærlighet, Men jeg kan ikke finne noen grunn i mitt hode for å rettferdiggjøre det. Jeg kan umulig sette meg inn i hennes situasjon. Det kanskje mangelen på forståelse som er det største problemet….

    Så nå er vi her. Jeg er i en frustrert situasjon. Så desperat at jeg googler ting som "being in love with a married woman". Skriver lange innlegg på "porno forum". Alt for å finne andre med samme erfaring som kan gi meg noen gode råd. Jeg har lest mange innlegg på disse forumene. Og jeg føler det er mange smarte mennesker her med gjennomtenkte ord. For good and for bad. Kanskje er det også mer erfarne mennesker her som gjør at jeg har et håp om å finne noen som kan hjelpe meg gjennom en vanskelig situasjon.

    Ofte ser man seg selv blind på noe når man er oppe i det. Jeg vil virkelig det beste for henne. Kanskje er det beste å trekke meg unna å vente på henne. Men jeg vet det vil knuse henne også. Det jeg virkelig trenger er råd for hvordan jeg kan vente på henne uten å ødelegge meg selv i prosessen.

    Jeg håper noen med lingnede erfaring kan dele med meg.

    På forhånd takk til alle som leser denne lange lange teksten. Og på forhånd takk for alle gode råd.


    Hilsen en forelsket og frustret gutt :-)
    Er hun ikke en skikkelig "luremus" om du tenker deg godt om? Jeg hadde ikke turt å stole på denne damen:-)

  3. #3
    Medlem siden
    Aug 2011
    Innlegg
    663
    Fylke
    Kjønn
    Et godt, gammeltdags romantisk drama, dette. Jeg tror de fleste på nakenprat er ute av stand til å sette seg inn i situasjonen din, de fleste her inne er nytelses- og opplevelsessyke folk, ute av stand til å binde seg, og stadig på jakt etter den perfekte orgasme.
    Det er uansett vanskelig å gi noen råd. Om dere elsker hverandre, så kanskje det hadde vært det beste for alle om dere fant sammen og levde lykkelig i alle deres dager. Men så er det dette med barn da.. jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal synes.
    Jeg synes det er litt rart at det har holdt på så lenge. Virker som en slags gjensidig seigpining, hele greien.

  4. #4
    Carolina Guest
    jeg syens det høres ut som ei som får i pose og sekk. Hun må jo ta et standpunkt snart. Det er ikke rettferdig for noen at hun skal være utro i årevis. At hun har sex med mannen sin vil jeg si er helt normalt og ikke annet enn å forvente, og selv om du blir sjalu over det så er det faktisk ham hun er gift med (og tydligvis i bunn og grunn allerede har valgt å bli hos). Hun må ta et voksent valg og ikke bare skyve det foran seg.

    At du finner deg i dette i årevis skjønner jeg egentlig ikke stort av. Jeg hadde nok helt ærlig eksplodert for lengst...

    Synes synd på barnet og mannen hennes jeg...

  5. Takk I/T, pamis, Djerzinsky, WickedD, excessy and 3 others takket for denne posten
  6. #5
    steiand4 Guest
    Sitat Opprinnelig skrevet av Carolina
    jeg syens det høres ut som ei som får i pose og sekk. Hun må jo ta et standpunkt snart. Det er ikke rettferdig for noen at hun skal være utro i årevis. At hun har sex med mannen sin vil jeg si er helt normalt og ikke annet enn å forvente, og selv om du blir sjalu over det så er det faktisk ham hun er gift med (og tydligvis i bunn og grunn allerede har valgt å bli hos). Hun må ta et voksent valg og ikke bare skyve det foran seg.

    At du finner deg i dette i årevis skjønner jeg egentlig ikke stort av. Jeg hadde nok helt ærlig eksplodert for lengst...

    Synes synd på barnet og mannen hennes jeg...
    Kan vel ikke sies mer klart:-) spent på flere innlegg fra andre fornuftige kvinner:-)

  7. #6
    Medlem siden
    Apr 2006
    Innlegg
    3,289
    Fylke
    Vestfold
    Kjønn
    Kvinne
    Får vel ikke sagt det stort bedre enn Carolina gjør et par innlegg over her. Stakkars mann og barn.. Og for meg høres det ut som hun allerede har tatt et valg å bli hos mannen sin og ha deg på si. Men om hun hadde gått fra han til deg, hva får deg til å tro at hun ikke vil være utro mot deg også? Kan hun gjøre det mot mannen hun er gift med, vil hun nok gjøre det mot deg og. Foreslår at du heller finner deg ei singel jente å bruke tiden din på jeg.
    If you can't handle me at my worst, then you sure as hell don't deserve me at my best.

  8. Takk I/T, WickedD, excessy, 75D, squirtyXXX takket for denne posten
  9. #7
    Medlem siden
    Oct 2011
    Innlegg
    361
    Fylke
    Kjønn
    Dette her har katastrofe skrevet over det hele. Du sier at du er en ganske sjalu type - gitt at hun forlater ham for deg, hva tror du skjer den dagen hverdagen treffer forholdet deres, småkranglingen begynner osv? Siden du vet at hun har vært utro før vil den sjalusien din begynne å gnage igjen, og da ender det ikke godt.

    Du har min medfølelse, jeg har også vært ulykkelig forelsket (i min ungdom). Det er noe dritt, og jeg har ikke det minste problem med å forstå hvor jævlig du har det. Mitt råd vil likevel være at du innser at dette er noe som kunne vært, men som ikke er. La meg si det rett ut - hun kommer til å velge familien sin fremfor deg. Dere bare forlenger det som er en lidelse for deg. Du kommer ingen vei, du er stuck i dette marerittet av en situasjon. Det er dårlig gjort av henne!

    Du vil bli overrasket over hvor raskt det er mulig å komme seg etter kjærlighetssorg. Du blir litt mindre forelsket for hver dag som går, det er litt som en forkjølelse.

  10. Takk excessy, I/T, sooten, squirtyXXX takket for denne posten
  11. #8
    Medlem siden
    Aug 2011
    Innlegg
    663
    Fylke
    Kjønn
    Det AdamAnker mener, er at du bør gi blaffen i tåpelige ting som forelskelse, og hive deg på kjøttmarkedet i steden.

  12. #9
    Medlem siden
    Sep 2005
    Innlegg
    8,781
    Fylke
    Akerhus
    Kjønn
    Kvinne
    AdamA og Carolina har truffet spikeren på hodet her. Jeg tenkte mye det samme da jeg leste innlegget. Hun får i pose og sekk. Du kjenner mannen - hva ville du følt om du var han? At du er i ferd med å knytte bånd til datteren er noe upassende. Barn bør ikke involveres i foreldrenes kjærlighetsliv slik. Selv om hun ikke har blitt fortalt hva du er for mammaen hennes, så har barn en GOD sjette sans. Trust me.

    Forstår dette er vondt. Men - that which doesn't kill you, makes you stronger sies det..

  13. Takk squirtyXXX takket for denne posten
  14. #10
    Medlem siden
    Jul 2007
    Innlegg
    6,514
    Fylke
    Oslo
    Kjønn
    Mann
    Datt av etter ca tre linjer, men skjønner jo opplegget allikevel.
    Kort og konsist råd: Styr unna, kutt kontakten og finn noe bedre å fylle tiden med.

    Ceterum censeo Carthaginem esse delendam.

    Et concumbere mecum conclusi!

    Les novella mi, sier jeg!

  15. #11
    Medlem siden
    Jul 2008
    Innlegg
    68
    Fylke
    Troms
    Kjønn
    Mann
    Det virker, Odin80, som du absolutt har et dilemma.

    Hør på det de andre her har sagt, men bruk også ordentlig tid på å gå gjennom hva du tror vil skje fremover gitt de to utfallene: Hun blir sammen med deg/Dere slutter å se hverandre.

    Dette er helt klart værd en to-tre dager fri fra jobben og hverdagen. Dra til et lite hotell en time unna, helt for deg selv. Prøv deg på ekte stille gjennomtenking av alternativer, dine egene ønsker, og hva du kan leve med. Det høres som sagt ut som et ordentlig dilemma, noe som kan gjøre livet ditt til et helvette i årevis om du trør feil.

    Ta det rette valget, hva enn det viser seg å være..

  16. #12
    Medlem siden
    Jan 2011
    Innlegg
    279
    Fylke
    Kjønn
    Innlegg til trådstarter. Det er ikke så viktig om resten leser, selvom dere alle selvsagt er hjertelige velkommne til det.

    Jeg har vært i rollen der hun er, at jeg har vært i et forhold og hold kommunikasjon med en annen på siden. Følelsene ble vanvittig ekstreme, det var dag og natt.. Jeg beundret hennes tanker mer enn at hun var det vakreste mennesket jeg kunne tenke meg. Vi var jo veldig unge, som barn å regne. Det var mails, sms, ringing, hele dagen og hele natten. Hun skjønte meg på måter som den daværende kjæresten min ikke gjorde. Vi fikk en kobling som var helt vanvittig! Når vi traff hverandre igjen etter flere måneder med mail og sms, det var som om alt var perfekt! Hun var så vakker, hun så meg, så rett inn i sjelen min. Vi ble sammen noen uker etter første festen vi var på sammen, og forholdet som kom overgikk de villeste fantasiene jeg kunne forestille meg. Jeg elsket henne så hardt at det gjorde fysisk vondt! Når vi en gang hadde kranglet besvimte hun av sorg. Hun kom på skolen min med kake og ny playstation, gutta i klassen holdt på å dø av misunnelse. Hva var verst? At hun var så søt, eller at hun kom med en tidenes kuleste gave? Det var vill jubel. Vi var som erteris, hun og jeg. Hun var alt for meg, jeg var alt for henne. Sommerferierne var både det verste og beste av alt, når vi kunne være sammen konstant eller befant oss i ulike verdensdeler.

    Men alle gode ting tar slutt, og hun fant seg en ny, kanskje på samme måte som hun fant meg? Det var ufattelig vondt. Etter alt vi hadde opplevd sammen, det livet hun hadde lovet meg, så ble jeg byttet ut. Livet var uutholdelig smertefullt. Alle andre jenter var dårlige kopier av det perfekte. Det tok flere år å bli ferdig. Men ferdig ble jeg. Jeg ville aldri byttet det bort. Jeg har opplevd ekte kjærlighet, jeg vet nå hvor vakkert det kan være. Hvordan man kan føle seg sammenkoblet til et annet menneske på et dypt plan. Hvordan det kan være altomfattende og sluke opp livet ditt, kaste deg i tumulter inn i en oppadgående spiral av kjærlighet og varme. Tenk så heldig jeg er som har fått oppleve det? Kan du si det samme? Jeg kan dø imorgen vel vitende om at jeg har fått smake det beste livet har å by på. Det var ballekjipt å kutte ut, men det var verdt det, og vel så det.


    Det er det vakre med mennesker er dette; vi er ikke determinert til å gjøre noe som helst på en forutsigbar måte. Bare spør Arne Næss. Ingen kan med andre ord vite og gjøre seg skråsikker på at kjerringa kommer til å lure han, ditche ut for et nytt forhold av samme standard over tid, etc. (Men logikk tilsier at det er en sjanse for det. Vi er dyr av vaner.) Jeg vil derimot råde deg til å kjøre på for alt det er verdt. Du kan bare stå for din del,og din del er å elske jenta du elsker over alt på denne jord så lenge du kan. Hun får velge sin egen skjebne, men det er ikke noe etisk problematisk at du legger fram din vilje og evne til å takle fremtiden sammen med henne. Jeg er ikke så kald at jeg underkjenner kjærligheten, det er det dere to som vet best. Vi andre kan bare registrere at du føler det sånn som du gjør, og at hun gir uttrykk for å gjøre det samme. Ethvert forsøk på å enten bygge den subjektive opplevelsen opp eller ned blir meningsløs. Tenk om dere kan bli lykkelige sammen? Er det ikke da verdt å prøve? Det finnes mange som gifter seg eller er kjærester av praktiske hensyn. Det finnes ingen større tragedier enn å leve sammen med et menneske man innerst inne vet man ikke elsker. Gjør det vel? Kanskje du gjør hennes liv en tjeneste ved å utvikle forholdet, kanskje du også gjør hennes ektemanns liv en tjeneste på lang sikt? Kanskje han får sjansen til å oppleve et sterkere forhold til et annet menneske. Jeg vet med meg selv at jeg heller vil leve livet alene enn å være sammen med noen jeg ikke egentlig elsker.

    Til slutt er det et viktig perspektiv man bør få med seg: Livet er mer enn bare kjærligheten. Det finnes alltid en annen dame. Det er aldri noe særegent og unikt med akkuratt dette mennesket. Det finnes flere mennesker du også kan utvikle sterke følelser for! Kanskje du bør tenke litt over fremtiden. Er det praktisk gjennomførbart å skape et liv med denne dama? Forelskelsen tar slutt på et eller annet tidspunkt og hverdagen innhenter deg. Kjærlighetens rush er avhengighetsskapende. Hva gjør du om hun finner seg en annen? Som nevnt er vi vanedyr, når har hun jo funnet en ganske effektiv formel: Forbudt kjærlighet?


    Anyways, dette var bare noen erfaring, tanker, og konklusjonsløse filosoferinger.

  17. Takk Djerzinsky, sooten takket for denne posten
  18. #13
    Medlem siden
    Jul 2008
    Innlegg
    799
    Fylke
    Vestfold
    Kjønn
    Mann
    Slik jeg forstår det så tror jeg det beste for begge, og ikke minst deg selv vill vert å kutte kontakten helt og forsøkt å fokusere på noe annet.
    Ikke nødvendigvis rett over på ett nytt kvinnfolk for det virker ikke som du klar for det, men få deg en hobby eller noe som gjør att du tenker på andre ting enn henner.

    Om du fortsettet slik som nå så plager du deg selv enda mere, og det er ikke godt over tid. Sjalusien vill gå å gnage på deg og du vill tenke på det titt og ofte, men du må ta i betraktning att hun tross alt er gift med mannen sin og siden hun ikke har gått fra han enda enda så vill hun nok ikke gjøre det heller.

    Prøv å sett deg i skoene til mannen henne, ville du likt om din kone som du hadde barn med var utro med en annen mann?

  19. #14
    girl1984 Guest
    Jeg har vært i en lignende situasjon, forelsket meg i en som hadde samboer og vi prater på nettet og msn nesten hver dag. De dagene vi ikke snakket sammen savnet jeg han, og hver gang det skjedde noe i livet mitt var det han jeg ville fortelle det til. Så jeg skjønner godt hvordan du har det! For min del så ødela det meg nesten å gå og vente på at han skulle bestemme seg. Uansett hva jeg gjorde så lå det alltid i bakhodet. Til slutt ble vi enige om å avslutte alt, jeg orket ikke fortsette sånn og skjønte at han ikke kom til å gjøre det slutt. Men jeg angrer ikke på at jeg valgte å stå i den situasjonen, selvom det var mye vondt den tiden opplevde jeg også masse fantastisk Vi snakker fortsatt sporadisk sammen, men jeg må holde litt avstand for jeg merker at følelsene lett blusser opp igjen.

    Håper ting går bedre for deg hvertfall!

  20. #15
    Medlem siden
    May 2010
    Innlegg
    900
    Fylke
    Kjønn
    Her lyser det flere varsellamper. Det som allikevel sier aller mest er at dere to har flørtet på og av gjennom en så lang periode, men at hun fremdeles er akkurat der hun vil være; nemlig hos mannen og familien de har sammen. Om jeg skal være sikkerlig kynisk, så er du pausemusikken og boosten hennes. Det at du starter å få kontakt med datteren skremmer henne sikkert noe kolossalt – nettopp fordi at hun vet at det ikke kommer til å bli dere to, i hvertfall ikke i denne runden.

    Hun og mannen var unge når de ble gift, og i tillegg så ble de kanskje presset inn i det livet de har nå. Det gjør nok at hun er veldig nysgjerrig på hvordan det er med andre menn og lignende. Det er allikevel veldig lang vei fra å være nysgjerrig til å faktisk forlate mannen hun har hatt de siste ti årene. Reagerte også på ”kom opp i en situasjon som endte med at hun hadde sex med sin mann den kvelden”. Altså, om hun ikke hadde hatt lyst, så er det ikke noe problem å komme seg unna…

    Jeg synes det virker som du har falt pladask og ikke klarer å se fakta. Du virker i tillegg veldig avhengig av henne – og det kan se ut som om at du faktisk går glipp av mye, på grunn av denne kvinnen. Du skriver med henne til enhver tid, bruker tid på å lage ting til henne og tar henne med i tankene når du skal ta viktige beslutninger i livet. Du står egentlig klar til og hoppe, med en gang hun sier hopp. Er dette noe du tror at egentlig er positivt for deg? Om hun virkelig elsket deg, så burde hun jo faktisk enten ha kuttet ut mannen og satset på noe med deg – eller latt deg finne din egen vei.

    Det at du er ganske sjalu av deg, gjør nok at et forhold mellom dere ikke ville vart særlig lenge. Hva om hun plutselig starter å snakke mye med en mann på jobb? Er det bare jobbting, eller flørter de og har et forhold på si – når du har blitt den nye kjedelige mannen som koker poteter, i stedet for å lage romantiske kort.

    De aller fleste har vært ulykkelig forelsket… Jeg har selv vært der og det var virkelig ikke noe særlig. Mine venninner kaller det ”the dark ages”, der jeg kunne sitte å grine etter enhver film eller samtale med dem, fordi det var noe som minnet meg om ham. Jeg var nok litt som deg, litt avhengig, og tenkte at ingen kunne være så fantastisk som han var – eller forstå meg like bra som han. Når jeg var ferdig med å grine, innså jeg at han hadde vært alt annet enn bra for meg. Uten at jeg kjenner noen av dere, så tror jeg nok at du kommer til å tenke noe av det samme.. Dette er en kvinne du har møtt to ganger, mens hun har et liv med både mann og barn.

    Jeg håper du kutter ut, av hensyn til mannen hennes, men spesielt av hensyn til datteren.. Det finnes mange kvinner der ute, der du slipper å ha et forhold i hemmelighet eller over nettet.

  21. Takk excessy, Stripe, I/T, Hagall, Ollie and 5 others takket for denne posten

Side 1 av 2 1 2 SisteSiste

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

Det er for øyeblikket 1 brukere som leser denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)

Lignende Tråder

  1. Svar: 60
    Nyeste innlegg: 01-08-17, 15:37
  2. Er du en gift kvinne?
    Av SupremeOslo i forumet Mann søker kvinne
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 31-01-15, 20:58
  3. Hatt deg med en moden kvinne?
    Av Buldrar i forumet Generell prat
    Svar: 28
    Nyeste innlegg: 22-03-09, 15:38
  4. ble forelsket i en dame på 17år.trenger råd.hjelp.
    Av helleman i forumet Generell prat
    Svar: 20
    Nyeste innlegg: 30-06-07, 01:58
  5. Forelsket i en venn
    Av sexlover19 i forumet Generell prat
    Svar: 4
    Nyeste innlegg: 11-06-07, 15:12

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
kripos

Forelsket i en gift kvinne..