Jeg er en godt voksen (og gift) mann som i sin nysgjerrige siklen etter tiltalende damer undrer seg om muligheten er tilstede for at de ettersiklede damers tilsynelatende interesserte blikk faktisk uttrykker en interesse (som hun rikignok muligens velger å ikke forfølge) for å inngå en flyktig seksuell forbindelse og ikke bare en oppgitt morskap over den evige Adams impliitte mas.

(Jeg snakker litt omstendelig, jeg er i det hele tatt litt omstendelig).

Nåvel. I praksis? Spontaniteten av en type som (for eksempel) blikk som møtes på en joggetur gjennom Frognerparken (det er der jeg jogger), som ender i at du og jeg plutselig jogger sammen derfra til en dusj og .... nåvel dit de spontane lyster driver oss. Det kan selvfølgelig ikke planlegges. Men. Et møte over er kafebord kan også lede til spontane etterdønninger av det lystbetonte slaget.